Livet kommer med brå skift og jeg vil heller holde pusten og ikke si et pip, enn å skrive ordene her.
Lille Vie jenta som kom så mykt, rart og spesielt inn i livet vårt, ble avlivet torsdag.
Jeg dro til dyrlegene med henne i på morningen, for to enkle inngrep og ba samtidig dyrlegen sjekke en halt fot som kom i jula.
Så dro jeg hjem og var klar for fin nyårs jobbdag mens operasjonen varte.
Men allerede da jeg kom inn døra, ble jeg ringt opp og bedt om å komme tilbake igjen. Dyrlegen ville snakke med meg om foten.
Det viste seg hun hadde komplekse fysiske misdannelser.
Vi kunne prøve med omfattende inngrep og hun kunne greie seg med tre bein..
Lille Vie. Som klorte seg fast til livet og overlevde kjemisk abortbehandling, en fødsel som stoppet opp og hvor hun ble tatt ut med hastekeisersnitt fordi dyrlegen hørte hjertelyd fra den livløse valpen.
Lille jenta som kom til oss fordi jeg falt pladask da jeg så bildet hennes på Finn. Det var noe i blikket hennes.
Dagen før var vi på tur i marka. Opp til en liten topp på Romerike. Du ser oss på benken i bildet her. Hun krafset seg oppover, og jeg tenkte «det går bra med den foten. Den er litt bedre i dag».
Når jeg så røntgenbildet hos dyrlegen, kan jeg ikke tenke annet enn at «få f.. så vondt hun må ha hatt det».
Det siste dyrlegen sa før de satte siste sprøyte, var at hun hadde en alvorlig bilyd på hjertet også.
Det var en rett beslutning.
Jeg prøver å finne trøst i at hun hadde det godt de fire ukene hun var hos oss. Men på den korte tida smøg hun seg så inn i hjertet og etterlot et trist tomt rom.
Lille Vie fnugget mitt <3
Her kan du høre den Ekte historien om hvordan Vie kom til oss.
Og her kan du høre den Ekte historien om slutten.
50% ferdig
Ved å legge inn navn og e-post samtykker du i å motta e-post fra Trine ukentlig med inspirasjon og tips som kan hjelpe deg til personlig utvikling. Du kan melde deg av når du vil ved å trykke unsubscribe.