Synder i kirkerommet

klosterbloggene Aug 04, 2020

Våkner med ”Poff "– øya åpne og spørsmål i øra. Rekker jeg det? Har jeg sovet over? Fomler etter mobilklokka. 07.07. Jah, rekker det!

Smokk inn i klærne fra i går, sminkefri og håret til alle kanter. Det viktigste først. Kjenner en liten stråle av glede inni meg. Bare være som jeg er. Uten stæsj eller skarpt blikk i speilet. Har kjent at blikket blir skarpere faktisk. Skjønt spriket mellom det jeg mener og tror på, og det som er. At det er forskjell på andre og meg.

Jeg liker karakter, gode ansikter preget av personen. Smil, samtaler, grubler-fordi-jeg-bryr-meg, lepper omkranset av spor etter ord, næring og mimikk fra levd liv. På andre. Ja, i hvert fall på andre. Synet på meg selv er litt annerledes.

som jeg er 3Men ikke i dag. Ikke i klosteret. Her er jeg som jeg er. I hvert fall her.

Laudes står det i programmet. Ordet minner meg om å...

Les mer...

Hellig vann - og tålmodighetsprøve

klosterbloggene Aug 01, 2020

Igjen er vi der sammen. Smil og nikk. Chantingen begynner og jeg er fengslet fra første øyeblikk.

Ny melodi, ny rytme. Klart min favoritt så langt. Flyter så vakkert. Har noe ekstra lyst og lett og fengende med seg. Den ene nonnen, ei av de som sitter øverst, spiller på harpe. Harpe :) Det er nesten noe engleaktig over det.

De synger og de synger. Jeg lukker øynene. Lar lyden fylle meg. Flyte inn og fylle opp.

På slutten reiser de seg, og hun med harpen kommer nedover mot tauet. I hånden har hun en stav med et sølvfeste på tuppen. Så kommer nonnene ut fra radene sine og stiller seg i en rekke i midtgangen mot henne. Hun snur ryggen til oss, møter dem. Så går de fram, en og en. Bøyer hode og nakken. Hun løfter staven og kaster den mot dem, uten å slippe. Ritualet gjentas og en etter en går de til siden og ut.

Når den siste er ferdig, snur hun seg til...

Les mer...

Øyne som ser inn. Leter etter svar

klosterbloggene Jul 30, 2020

Magen leder meg og beina trasker oppover fra stranda. Middagen serveres tidlig i klosteret, og selv om jeg ankom før kl. ett, var jeg for sen. Men kjøkkenet i gjestehuset er åpent og fylt opp.

Svusj. Rykker kjøleskapdøra opp. Standard pålegg. Hvitost, brunost, skinke, syltetøy, smør. Melk og brød. Det er diverse hermetikk og tørrvarer også, te, kaffe og noe frukt. Kun feitisvarianter, lettprodukter driver de ikke med, altså. Vel, ikke noe av dette er mat jeg spiser til daglig, men det betyr ikke at jeg ikke liker det.

Ut på benken med brød, smør og brunost. Stiller toaster´n på akkurat passe mørkt og nyter lukta. Reiser av gårde med den. Til Sør England på åttitallet. Jeg bodde der en periode og jobbet på pub. Poppis sted, stappende fullt og travelt. Ble kalt Little Viking og lærte meg å mikse Snowball. Fikk mitt...

Les mer...

Badende nonner

klosterbloggene Jul 28, 2020

Jeg går bort til vinduet. Nedenfor meg, midt foran store bringebærbusker står to kvinner. Blikket mitt fanges av T-skjorta til den ene. Tre hoppende delfiner.

Glede og frihet, stråler de. Jeg ser opp på kvinnene igjen, drar kjensel på dem. Det må være nonnene? Ser øynene til hun ene. Ja.

Spørsmålet mitt om de går i nonnedrakten hele tiden er besvart. Det gjør de altså ikke. Men delfiner…? Lynkjappe tanker løper av sted. Assosierer. Delfiner, Florida, reise, turist, latter, badepark.. Gave? Opplevd selv? Har de ferie og reiser bort..?

Jøss. Jeg går tilbake til hjørnet og stolen som bærer meg. Det er mye jeg ikke vet. 

Ding ding ding.. Ops..Allerede? Klasker igjen lokket på mac´en og spurter ut mot kirka.

Oss faste i kirkerommetDe samme andre. Fremdeles spredt, men på nye plasser. Jeg observer. Ser hvem de er. En eldre dame, en litt mindre...

Les mer...

Støyende stillhet

klosterbloggene Jul 25, 2020

Jeg er tilbake på rommet. Med stillhet. I stillhet.

Stillhet?

Oppholdet mitt på Tautra har vart et par knappe timer, og det er åpenbart langt fra stille å være stille. Det er så tett og tydelig indre dialog at det er helt vilt. Tumletanker blir til tumlehode og tumlekropp.

Er hverdagen så full av støy at den indre dialogen står på skrikevolum? Type nivået for døvhørte? Det snakkes i hvert fall HØYT, fort og T Y D E L I G inni meg nå. Og jeg husker en prat jeg hadde med Liv Arnesen om hvordan det var å gå over Grønnlandsisen alene. Hun snakket om det samme. Nå er jeg langt fra Grønnlandsisen selvsagt. Veldig langt.

Men jeg er ikke langt fra hodet mitt, og det er inni der det skjer.

Stillhet og kaos. Stillhet og frykt. Da jeg fortalte om at jeg skulle i kloster, skjønte jeg av responsen at flere kjenner dragning dit. Å...

Les mer...

Se meg i øynene

klosterbloggene Jul 23, 2020

Jeg er et MenneskeMenneske. Opptatt av mennesker. Jeg ser. Og føler. Det er akkurat som det er en supertett forbindelse mellom synsinformasjon og magen min. Jeg føler synet jeg ser.

Og det jeg søker aller mest er øyne. Jeg kan ikke helt gjøre rede for hva jeg driver med, men når jeg får sett i øyne kjennes det som sjelen min hilser på den andre.

At hjertene våre ser hverandre og det blir trygt.

Jeg er en se-er. Og en smil-er. Allerede som barn hadde jeg smilefjes. Uten at det er en bevisst handling, ferdes jeg rundt med et ansikt som smiler av seg selv. Og du vet hva som skjer når noen smiler.

Mang er den gangen ukjente smiler tilbake til meg, og jeg som er på min innside og egentlig ikke smiler, blir overrasket. Og glad. Det er godt med smil.

Som oftest da. For det var ikke alltid sånn.

Jeg husker fra skoletiden. Storesøstra mi og jeg tok samme skolebuss. Vi var i de herlige tenåra og...

Les mer...

Nonner med lyd

klosterbloggene Jul 20, 2020

Ja DER er de! Inn i kirkerommet igjen sluker nonnene all min oppmerksomhet. Selv i flomlyset og naturen som trenger seg inn i rommet, domineres synssansen av disse kvinnene.

Jeg kjenner hvor spent jeg har vært på å få sett og følt dem.

De er syv. Sorte hodeklær, hvite skjortler med sort sidt midtklede over og et brunt skinnbelte i livet. Alle har langt hår som forsvinner opp i hodeplagget. Heter det hodeplagg? Noen har briller. Ei er asiatisk. Oj.

Hvem er søsteren jeg mailet med? Hun som spurte meg om hunden min er norsk stastborger siden «jeg måtte fikse pass til henne før jeg bekreftet». Jeg måtte le da. Skjønte de har humor :) Klart det er mulig de også følger med på fotball-VM!

Nonnene i kirkenNonnene holder til øverst i kirkerommet, og noen av dem beveger seg litt rundt.  De bukker mot alteret i midten når de kommer inn eller passerer det. Fokuset...

Les mer...

Endelig. Inn i klosteret

klosterbloggene Jul 19, 2020

Yess. Ferdig pakket ut. Bøker over alt nå. Jeg har åtte med meg. (!). Ja. Det viktigste først. Jeg elsker bøker. De veier, og det er verdt det. Et par av dem er som mursteiner. Seks og en halv er fagbøker.

Jeg har også med et par solide spiralhefter med notater. Med bunker av løse notater inni seg igjen. Pluss Mac´en. Med Kindle og enda flere bøker i. Hvem vet hva jeg føler for å synke inn i på reisen?

Det var også litt klær i kofferten. Ja, litt. Oppdaget tilfeldig at jeg hadde glemt ytterjakke, og fikk låne av mamma da jeg leverte hunden min Bliss på sin sommer camp i Trondheim. Men skikkelig gode tykke ullsokker er med!

Nå er det ryddet ut og i orden på rommet. Bortsett fra mobilen. Jeg står med den  i hånda. Det er forbud på området. Lett å forstå. Dårlig kombo med praktisering av...

Les mer...

Får jeg ikke komme inn? 

klosterbloggene Jul 18, 2020

Den enstavelsesgryntende drosjesjåføren svinger inn til kanten på grusveien. Vi har stoppet ved enden av en pent steinlagt kort allé opp til et moderne steinkloster. Jeg snur meg fram mot ham og betaler. «Ja ja, takk skal du ha. Og ha det fint videre», sier jeg og åpner bildøren. 

Koffert og veske«Veinnt. Æ ska jølp me kofferten. Ska æ.», sier han, og går ut av bilen. Jeg må smile da. Føler godhet for gesten hans. Kanskje det å være hyggelig hadde betydning likevel?

Det er fint av ham å hjelpe meg, for kofferten veier. Mye. Jeg har pakket godt.

Øyeblikket etterpå trekker jeg tungt oppover mot klosteret. Glad det er hjul og plant underlag. Over skuldra har jeg den største Louis Vuitton-veska. Altså i volum. Den bugner. Tung den og. Var et soleklart valg da damen i butikken sa «Denne er den sterkeste vi har. Den er laget for å...

Les mer...

Da jeg gikk i kloster

klosterbloggene Jul 17, 2020

Sjåføren ventet som avtalt på togstasjonen og jeg hoppet takknemlig inn i den avkjølte bilen. Vi har en halvtime i hverandres selskap og jeg vil være hyggelig. Jeg går i dialog. 

Og får enstavelsesgrynt til svar.

Etter fjerde forsøk gir jeg meg. Faller tilbake i setet og lar tanker og følelser flyte.

Taxien kjører gjennom frodig, gavmildt sommerlandskap. Bondegårder, avlinger, digre åpne vaiende åkrer. Sol, godt lys, masse farger.

Året er 2014 og jeg er på vei til en opplevelse jeg har tenkt på i mange år. Jeg skal i kloster.

Helt tilbake på nitti-tallet, mens jeg bodde i Oslo, ble jeg gjort oppmerksom på at det er kloster i byen og at det er mulig å komme dit og være. Å være? Legge seg inn liksom? I isolat da eller?

Den gang tenkte jeg: hva i all verden gjør en i kloster en hel dag? For ikke å...

Les mer...
1 2
Close

50% ferdig

Legg inn navn og email så sender jeg deg gratis-tipsene!

Ved å legge inn navn og e-post samtykker du i å motta e-post fra Trine ukentlig med inspirasjon og tips som kan hjelpe deg til personlig utvikling. Du kan melde deg av når du vil ved å trykke unsubscribe.