Såper fylt av varme hender

"Trine"? En av nonnene kommer bort til meg: "Jeg hørte du vil hjelpe. Kom bort til dør to etter spisesalen kl. 09.45". 

Dør to etter spisesalen? Kryptisk. Det kribler til i magen. Hva som helst kan være bak den døra..

Jeg møter Hilde som hjalp meg første dagen etterpå.  "Å, da skal du på såpe", sier hun. Og jeg tenker: Yess, Såpe!!

På alle bad og WC-er her ligger de deiligste duftende såper. Urtesåper som lages her på klosteret. Sammen med kremer er det det de lever av. Å være finansielt selvforsørget er ett av kravene til kloster i cistercienserordenen.

Jeg har et forhold til både såpene og Tautra fra før. I ungdommen mens jeg bodde i Trondheim, besøkte jeg øya med venner. Og mamma pleide å kjøpe såpe til meg fra tid til annen, når hun var på en reise eller møtte nonnene på stand på Martnan.

De såpene er spesielle. Det er noe helt spesielt med følelsen. Kanskje det er fordi de er laget av nonner, eller at de er med urter og er rene? Eller er det  noe ekstra med inni dem, fra den kilden vi alle kjenner til et sted langt inni oss.

Gud, Himmelen, Kraften. Det er noe mer der ute og vi vet det innerst inn. Selv om vi ikke kan bevise eller forklare det helt. Er du ikke enig?

Nå skal jeg inn i klosteret og jeg skal få være med å gjøre noe med såpene.

Ooj! Det er spennende. Føles som en gave. Jeg merker en tiltagende kribling i hendene mine. Jeg er klar!

Sånn ca 10.42 er jeg i farta langs klosterveggen.. retning dør to.  Er dør to første dør etter eller andre? Hva skjer om jeg går inn feil dør? Hva skjuler seg i klosteret?

He he, jeg gliser litt for meg selv mens jeg hører på min indre dialog og ser de indre bildene av muligheter..

Men jeg finner riktig dør. Går forsiktig inn. Lukten, eller rettere, duften, slår mot meg. Det lukter Godt. Men jeg ser ingen andre der, og tusler videre inn.. forsiktig. Hva som helst kan være der inne..

"Hallo"?  Og der kommer en søster inn. I annen uniform nå. Nonnedrakten er byttet ut med hvit frakk og hårnettt. Såpemakeridrakt. Jeg ser hun har dongribukse under.

Artig hvordan alle sånne detaljer er viktige rundt dem. Søsteren smiler, hilser og takker for at jeg vil hjelpe. Jeg føler meg velkommen og inkludert. Det er godt.

Jeg frakk og hårnett, og knepper meg til.

Det er stort inni klosteret. Mange rom for forskjellige gjøremål rundt der jeg er, og såpemakeriet er et digert rom. Hun fører meg inn i et siderom hvor såper og kremer pakkes. Der inne sitter Mary, ei i Faster-familien min. Hun er fra Brasil og snakker kun portugisisk. Mitt vokabular på spansk er ona serveza, si og por favor. Hennes vokabular på engelsk er thank you og hi. Det blir DEN samtalen :D

At vi praktiserer stillhet er helt greit da.

Varme henderJeg settes ned og i jobb. Mary og jeg håndterer kremer og såper. Det er stor pågang i butikken på klosteret, pluss at de har store leveranser som skal til Olavs-festdagene i Trondheim om få dager. Det er nok å gjøre. Hendene går varme.

Og nå skal jeg dele noe med deg som du kanskje synes er rart. Jeg har det som kalles varme hender. Det er noe jeg ikke snakker særlig om. Det bare er sånn.

Det oppleves som noe veldig stort og vakkert. FOR stort og vakkert på en måte. Det er noe som ikke kan forklares helt.

Jeg har blitt fortalt ting om kraften jeg bærer gjennom årene. Fra forskjellige. De sier omtrent det samme. Jeg skal bruke den og den er STERK.

Jeg kan bruke hendene mine bevisst til å hjelpe, og gjør det fra tid til annen. Men de gjør også ting av seg selv. Som at de liksom VIL ta på noen. Eller det trigges ekstra aktivitet med en varme som pulserer. Det er den som er i gang nå. Varmen stråler inn i såpene.

Jeg sitter der i stillhet, pakker og lar det skje. De fine og duftende såpestykkene.

Og jeg spør meg: Hendene som skal holde rundt såpestykket, han eller hun som løfter det opp.

Vil de legge merke til noe?

Vil de kjenne det er noe mer inni?

Og hva vil det inni gjøre med dem?

 

Klosterbloggene er skildringer fra opphold hos nonner i Mariaklostret på Tautra. De publiseres jevnt i dagene framover, så følg med. 

Den første kan du lese her. Derfra lenkes du til videre "episoder".

Dette er nr. 13.  Den neste finner du her.

Eller legg til deg her, så sier jeg fra til deg - innimellom. For du spammes ikke ned av mailer fra meg 😉

 

Om du vet om andre som har glede av disse artiklene, tips dem gjerne. Jeg vet vi alle har godt å roen, stillheten, magien fra det som er større enn oss og de spennende opplevelsene der.

Close

50% ferdig

Legg inn navn og email så sender jeg deg gratis-tipsene!

Ved å legge inn navn og e-post samtykker du i å motta e-post fra Trine ukentlig med inspirasjon og tips som kan hjelpe deg til personlig utvikling. Du kan melde deg av når du vil ved å trykke unsubscribe.