Lever kjærlighet

Dagen etter at jeg hadde syndet i kirkerommet, gikk jeg på nytt fram til alteret.  

Når nonnene og katolikkene (fasterne i flokken min) har drukket Jesu blod og spist hans legeme, har jeg lov til å komme fram og få velsignelse. Ritualet er å legge høyre hånd på venstre skulder for å markere annen trosretning, så legger presten hånda på hodet ditt og sier de hellige ord.

Da hånda landet på meg i kirken på Tautra kom noe inni meg. Det traff bare og fylte meg opp. Jeg var uforberedt. Følte ingenting sånt da jeg fikk fullverdig Nattverd dagen før.

Var det presten? Kirkerommet, ordene eller øyeblikket? Jeg aner ikke. Men det var. Ekte, umiddelbart. Dypt.

Jeg ville så gjerne få latt det vare lenger. Nærværet.

Vi lengter etter Sammensmelting vi mennesker, men få av oss opplever det. Selv om vi søker, leter og jobber hvileløst både i og utenfor relasjonene våre.

Så ender vi med å fylle på med annet i stedet. Jobb, prat-prat-prat, aktiviteter, sosiale medier, streben etter ytre mål, unnskyldninger, mat.. Vi prøver å dytte annet inn der Lengselen murrer.

Men det fyller jo ikke.

Hva var dette noe som fylte meg så dypt og ekte?  Som nå, flere måneder etterpå, stadig kjennes tydelig.

Jeg tror det er Kjærlighet. Ren kjærlighet. Den som er større enn oss. Den som er i oss, fordi vi er født i den, men som vi av uforståelige grunner mister. Men avtrykket ligger der og driver oss. Og når vi kommer i kontakt med den igjen, så er det i realiteten en gnist. En hjertestarter. Du har´n igjen!

Du endres.

Men spres gnisten bare via en kirke, en prest eller en bønn?

Jeg tror ikke det. Den kan spres via deg og meg og. Forutsetningen er erfart liv. Å leve og ærlig møte ting som kommer. Både gode og mindre gode ting. Faktisk tror jeg at doser med vonde ting som smerte, sorg, svik, avvisning, sinne, utholdenhet, savn og sårbarhet, er avgjørende faktor. Når vi møter og jobber oss gjennom,  kommer vi ut i andre enden med ærlighet og innsikt. Da er Kjærlighet rett rundt hjørnet.

Hva blir annerledes når Kjærlighet har berørt oss igjen?

Jeg har sett en sånn kjærlighet på nært hold i hverdagen. Hos et vennepar som gjør sammensmelting. De er så vakre sammen. Trygge, åpne, der, og danser gjennom prioriteringer hvor den andre alltid er først. De velger den andre, og blir ivaretatt selv. De omfavner forskjelligheten til den andre med nysgjerrig respekt og glede. Hjelper, engasjerer seg, søker, spør, utfyller. Og samtidig, med varme, nærvær og oppriktig interesse, inkluderer de også oss andre rundt seg.

En helt spesiell følelse av noe lyser rundt dem og brer seg rundt oss..

Jeg har til og med hørt dem håndtere at den ene liker andre. Altså liker i betydningen "under andre omstendigheter kunne hatt lyst til å flørte med". Og sånt skjer jo i hverdagen, det er mange flotte mennesker rundt oss.

De to her setter ord på det åpent med samme kjærlige nysgjerrige respekt og glede for den andre. Også til den eksterne likte. Og det hele oppleves som inkludering og et kompliment for den eksterne, mens paret selv står enda sterkere sammensmeltet.

Null frykt for å bli forlatt, føle seg truet eller kjenne på sjalusi. Kun dette rommet, interessen, varmen og inkluderingen av partneren sin og oss alle rundt.

Jeg har flere ganger tenkt disse to skulle vært på blå resept. De ville smittet oss alle med Kjærlighetskraften umiddelbart.

Paret er to kvinner. Kan du tenke deg at etter årtusenene med par å lære fra, så traff Hjertestarteren deg fra hold du ikke ville tenkt å lete?

På Tautra står jeg og ser meg om. Det er så mye varme, glede, og nærvær av natur og tro. Noe fyller så godt og vakkert.

Vi mennesker lager regler og rammer. Skiller og hierarkier. Inkluderer eller avviser.

Om vennene mine kom, ville de vært inkludert da?

Om de visste hvem jeg er, ville de ekskludert meg?

Klosterbloggene er skildringer fra opphold hos nonner i Mariaklostret på Tautra. De er skrevet som en føljetong, og du kan lese dem i kronologisk rekkefølge via lenker her:

Den første kan du lese her. Derfra lenkes du til videre "episoder".

Dette er nr. 14. Den 15. finner du her.

Oppholdet på Tautra endret noe grunnleggende i meg. Kanskje gjør det det med deg også, mens du leser?

Om du vet om andre som har glede av disse artiklene, tips dem gjerne. Jeg vet vi alle har godt å roen, stillheten, magien fra det som er større enn oss og de spennende opplevelsene der.