Øyne som ser inn. Leter etter svar

Magen leder meg og beina trasker oppover fra stranda. Middagen serveres tidlig i klosteret, og selv om jeg ankom før kl. ett, var jeg for sen. Men kjøkkenet i gjestehuset er åpent og fylt opp.

Svusj. Rykker kjøleskapdøra opp. Standard pålegg. Hvitost, brunost, skinke, syltetøy, smør. Melk og brød. Det er diverse hermetikk og tørrvarer også, te, kaffe og noe frukt. Kun feitisvarianter, lettprodukter driver de ikke med, altså. Vel, ikke noe av dette er mat jeg spiser til daglig, men det betyr ikke at jeg ikke liker det.

Ut på benken med brød, smør og brunost. Stiller toaster´n på akkurat passe mørkt og nyter lukta. Reiser av gårde med den. Til Sør England på åttitallet. Jeg bodde der en periode og jobbet på pub. Poppis sted, stappende fullt og travelt. Ble kalt Little Viking og lærte meg å mikse Snowball. Fikk mitt første Valentines kort der og. ”Trine. I don´t like your Nose but I do like your Yess.” Ha ha. Not! Var ikke all verdens glad i nesa mi, faktisk og så glatt forbi humoren i formuleringen. Te og toast. Trekker pusten dypt. Smiler. Gode minner.

Finnes det noe som tar oss raskere ut og inn av øyeblikk enn lukt?

Sterke øyeblikk. Sterke minner. Noen fordi de er viktige. Andre fordi de nettopp ikke er det. Det er sånn noen ganger. Sterke øyeblikk av sannhet og innsikt, hvor du kan reise deg å gå. Forlate. Fordi det verken er viktig eller en del av deg.

De knappe timene jeg har vært her på Tautra, er spekket av øyeblikk. Mektige, magiske, ukjente, vakre, hemmelig, gode, skjulte, rare. Og helt sikkert fremmede.

Jeg trigges til forståelse. I heftet på rommet står det:

En av ørkenfedrene sa: Akkurat som det er umulig å se ditt eget speilbilde klart i urolig vann, så er ikke sjelen i stand til å be åpent og dvelende hos Gud med mindre den er fri for fremmede tanker.

For vi forstår stykkevis. Så ser vi som i et speil, i en gåte.

1. Kor 13, 9/12

Det er mange gåter her. Ubesvarte spørsmål om nonnene, om klosterlivet.

De har diskré latt meg forstå at de er tilbaketrukket. De ber om at vi respekterer deres stillhet, andre gjesters stillhet og vår egen.

Men kommunikasjon florerer. Usagt informasjon. De har sivile klær, luker i bed i delfin T-skjorte og skaut. De prater og ler, ser ut som de hygger seg. I nonneklærne ser de ut som de har langt hår. I sivilt har de kort. De ser ut som meg og deg. Kan ha råflott badedrakt. Jeg må innrømme jeg er nysgjerrig på livet deres. Det summer masse spm i hodet mitt:

• Hvem er de?
• Hvem var de før?
• Hva tror de om å sette seg mål og prestere?
• Hva fyller de tiden med utover gudstjenestene?
• Hva er de opptatt av?
• Savner de noe?
• Spiser de godteri på lørdag?
• Har de latterkampe?
• Er det ting de ikke kan snakke om?
• Krangler de?
• Lever de med personlig utviklings og sjels-prosess som oss? Med sorger, savn, frykt, usikkerhet og følelse av å komme til kort? Eller er de så dedikert til Gud og kjenner at han elsker dem så høyt, at det er alt som er?
• Om de fikk velge, gjorde de valget igjen?
• Hva er deres svar på utfordringene rundt i verden?
• Hva synes de om oss?

Jeg går ut. Det er straks Kompletorium, dagens siste tidebønn. Klokka er halv åtte. En vag stemme baki meg et sted hvisker Det er straks VM-finale, Trine.

Jeg går gjennom det spesielle næværet. Hva ER det med denne øya? Er det mulig at den er fortryllet? Eller velsignet? Det ER noe her..

Øynene mine ser inn i kirkerommet. Gleder meg. Er klar for mer. Hva nytt skal jeg få oppleve nå?

Jeg er sikker på at jeg skal få oppleve noe nytt.

Klosterbloggene er skildringer fra opphold hos nonner i Mariaklostret på Tautra. De er skrevet som en føljetong, og du kan lese dem i kronologisk rekkefølge via lenker her:

Den første kan du lese her. Derfra lenkes du til videre "episoder".

Dette er nr. åtte. Den niende finner du her.

Oppholdet på Tautra endret noe grunnleggende i meg. Kanskje gjør det det med deg også, mens du leser?

Om du vet om andre som har glede av disse artiklene, tips dem gjerne. Jeg vet vi alle har godt å roen, stillheten, magien fra det som er større enn oss og de spennende opplevelsene der.