Kunsten å lage en vennefamilie

Her er historien om hvordan jeg våknet en dag og innså at noe var veldig feil med måten jeg levde på. 

Det jeg drev med var stort sett bare  j o b b e  med å bygge opp egen bedrift og være en best mulig mamma og kjæreste. Punktum.

Vi er mer enn leder, mamma og kjæreste. Livet byr på mye mer enn det.. Heldigvis brølte sjela høyt nok til at jeg hørte det til slutt..   

For det jeg var best på var stålfokus, jernvilje og arbeidsstrøm  - spesielt etter at jeg ble gründer, og jeg virkelig elsket jobben min, den var hyperviktig for meg og det var jo så gøy å jobbe. Og selv om jeg kjente masse masse folk og følte at mange likte meg godt, så hadde jeg ingen venner jeg hang med. 

Faktum var at jeg var utsultet og ensom sosialt

Hu "bare Trine" hadde ingen å le med, gikk på kino, ha kosemiddag eller slarvings sammen. Nei da, jeg var seriøs og fokusert, hu "proffe Trine" var alt som gjalt. 

Det som (heldigvis) trengte seg gjennom til bevisstheten min nå, var lengselen etter noen å koble av sammen med. Noen å pludre, puste, le, leve og juble sammen med. Der jeg kunne glemme meg selv og å være flink en stund. Slippe å være klok, lur, ha ansvaret , produsere og lede.

Noen jeg kunne stole på, slappe av og bare elske livet sammen med. Sånn som det var før.. med barndomsvennene og i ungdomstida. 

Men hvordan få det til? 

Jeg var innflytter langveisfra og hadde for det meste brukt de siste 30 årene på jobb og hjemme. Når f.eks. kolleger, nettverk og kunder hygget seg og pludret i vei, smøg jeg meg baklengs ut av øyeblikket med stivt indre blikk mot strømmen av ToDo´s. 

Hva kunne jeg gjøre? Spørre noen om ”vil du være sammen med meg”? Det kjentes flaut, usikkert og rart. 

Det var da "coachen Trine" innså hvor utrolig heldig jeg var! At jeg faktisk befant meg i en situasjon hvor jeg kunne skreddersy en venninnegjeng selv!!  

Så hva konkret var det jeg ville ha?  

Navnet kom først:  Dronningene.

Vi skulle være seks håndplukkede, utvalgte kvinner som hver har noe helt spesielt. (Ja da, jeg var godt trenit i å manifestere og sikte mot øverste hylle.. 😅)

Så kriteriene for personlighet og grunnholdning trillet fram:

• Dronninger er sterke damer.
• Rause, modige, levende, krevende, ivrige, engasjerte, åpne, frittalende, inkluderende, stolte, fargerike og vakre kvinner med samfunnsengasjement og integritet. 
• De har levd, erfart og tenkt - og de vil leve, erfare og tenke mer.

De er damer jeg ønsket å bli bedre kjent med meg og inkludere enda mer i mitt liv.  

Med grunnarbeidet gjort, nå visste jeg hva jeg så etter - så jeg..

Åpnet sinnet og lot ansikter komme

Vi har jo mange folk rundt oss, og noen av de treffer oss mer enn andre. Jeg valgte å stole på det, at den og de som treffer meg mer, ville vise seg. 

Tre av dem jeg landet på kjente jeg, to var intuitivt valgt blant kvinner jeg egentlig bare hadde møtt og som jeg følte hadde de kvalitetene en Dronning skulle ha.  

De første følte jeg meg trygg på å spørre, de to siste var det skummelt å spørre..

Tenk om jeg ble avvist? Det er sårbart å fiske etter noe så nært som venner.

Men jeg tok mot til meg og spurte. Tenkte at ”sier de nei, sa har de uansett fått en Dronninghilsen. Det fortjener de og selv om jeg blir avvist, kan jeg leve rakt med å ha gitt det komplementet”.  

Hun ene av de to ukjente jeg inviterte i starten takket høflig nei pga annen travelhet, hun ene andre var med en stund, men måtte trekke seg av samme grunn. Vi var fire Dronninger en stund, så ble vi åtte.. og det har vært både noen utfordringer og utskiftninger gjennom årene fra 2011 og fram til i dag. 

I dag er vi seks. 

• Planen først var treff ca en gang i mnd, men for det meste er det sjeldnere.
• Vi har hatt år fra masse treff til to treff, vi har diskutert om vi skal fortsette eller la det skli ut.
• Vi har vært fra  fulltallige ned til to - og ja en gang endte det til og med med bare meg ..🥳 

Livet - du vet.

Men - saken er at sammen er vi en vennegjeng som etter hvert er delaktige i hverandres liv. Vi kjenner hverandre dypere, fordi tid, treff og samtaler fører til det. 

Når vi møtes, er det  pulserende, inspirerende, ja til og med litt magisk. Vi er ikke nødvendigvis like, vi tenker ikke alle likt, vi tar forskjellige valg og har forskjellige erfaringer. Vi er like og ulike. 

Og der er der noe av magien ligger.  Det fylles opp til å være hellige timer.   

Så hva med deg?  

Jeg kjenner ei som driver og lærer seg Bridge.  Hun har tatt tak på samme måte som meg og er i dag del av et levende miljø med læring, spenning og glede. 

Ei annen har laget en slags navnedag hvor hun inviterer alle hun kjenner med samme navn som seg, til treff en gang i året.  Det går gjetord om de treffene.. og gjett om de nok også er både like og ulike. 

Livet har lært meg at

ingen av oss er best alene. Alle er vi bedre sammen

Å ha et miljø, fylle ut flere av sidene vi naturlig er som menneske, er viktig. Meget viktig, spesielt på område relasjoner. Det er den mest krevende dimensjonen i livet, der hvor vi får brynt oss mest OG der vi får / har mest vekst. 

• Om du er litt der jeg var. 
• Om du kjenner du trenger å gjøre en justering i vennegjengen din - for vet du, noen ganger vokser vi fra hverandre eller i forskjellig retning, og DA er det helt ok å utvide kretsen sin.
• Eller om du kjenner det hadde vært gøy å prøve.. 

Ta sjansen da vel!

Spør deg:

• Om jeg skulle samle en gjeng av kule folk, hva skulle det være for?
• Hva skulle samle eller særprege oss? Hvilke egenskaper skulle vi ha?
• Og til slutt. hvem kunne det være? 

Og du! Om du har en vennegjeng allerede. Om du har gode tips og erfaringer som du vil dele, send meg noen ord. Jeg vil gjerne høre. 

Og lytt innom PODen min. Der finner du episode 25, med mer om vennskap og relasjoner.