Å ta ansvar for andre, umyndiggjør dem
Etter å ha lest artikkelen fra Erik Slinning, skjønte jeg jeg i mange år var en umyndiggjører.
For jeg tok for stort ansvar for andre
Som leder og også som mor. Trolig som kjæreste og, når jeg fikk sjansen 😉
På den tiden jeg startet opp, var det å ta ansvar for andre, sett på som en dyd og noe fint i en persons karakter. Ispedd et brennende ønske om å gjøre det best mulig, kunne det bli ganske intenst.
Det tok meg år og flere mindre enn gode resultater, før jeg forsto dynamikken i hva som egentlig skjedde.
I beste mening smøg det seg inn elementer i relasjonene, som verken var optimale for den andre eller meg. Jeg kunne ikke slippe taket, følte jeg alltid skulle gjort mer. Den andre fikk verken vist sine egentlige styrker, erfare at "her må det mer til", eller frihet til å vokse.
Når jeg tenker på det nå, ser jeg at umyndiggjøringen var blant de "letteste" bivirkningene.
Slitasje, skuffelser, ekstrarunder
ja til og med misforståelser og konflikter, kom som følgefeil. Ting og egenskaper som var bra, fikk ikke skinne.
Ting og egenskaper som måtte løftes, ble ikke synliggjort.
En stor diger klædd av mitt godt mente nærvær sto i veien.
Heldigvis er hjernen plastisk og vi trenbare 🙋♀️
Hver relasjon en perfekt arena for utvikling, samspill og vekst
- Om vi er våkne og interessert
- villig til å ikke bare ha rett
- men lytter og går i dialog
ligger det GULL klart til å hentes ut.
På generelt grunnlag kan limet i selve relasjonen, egen personlig utvikling og resultatet fra det som produseres (som forelder/barn, leder/ansatt, kjærester) bare bli bedre.
Hvilke tanker gjør du deg om ansvar og umyndiggjøring?
Her du erfart noe lignende som meg, eller ser du det annerledes?
👉 Gjenkjenner du det med å ta ansvar for andre, og at ting har krøllet seg?
👉 Var du den som ble umyndiggjort- i beste mening?
👉 Eller er du generelt interessert i motivasjon, å utvikle deg og få inspirasjon?
La meg gjerne høre.
Les mer i artikkelen fra Erik Slinning her.
Den er en spennende, med flere nyanser og tips enn ene jeg belyser her. Han snakker om mestring, motivasjon, felles regler og på slutten gir han deg en enkel struktur for god ansvarsfordeling.
Følgende kommentar fra Erik til meg, kan også være av interesse for deg, for det gir tilleggsinfo til artikkelen:
Sterk fortelling Trine og takk for at du plukket opp dette poenget som David Kvebæk flagget så sterkt. Det er jo til og med noen som mener at det amerikanske begrepet «empower-ment» er utledet fra hans arbeid (og ikke motsatt). Kvebæk gjorde jo sine oppdagelser i arbeidet med ektepar som slet. Ektefellene angrep noe som gjorde at den andre ble forbannet. Dette «noe» hadde ikke et navn, så han døpte det til «selvfølelsen». Vanskelig å løsrive begrepene mestring fra denne større konteksten.
Se LIVE video fra Date med Trine, hvor vi går videre på temaet:
Relasjoner, ansvar og umyndiggjøring
Sjekk ut YouTube kanalen min for hjelp til personlig utvikling og ledelse.
