Yess. Ferdig pakket ut. Bøker over alt nå. Jeg har åtte med meg. (!). Ja. Det viktigste først. Jeg elsker bøker. De veier, og det er verdt det. Et par av dem er som mursteiner. Seks og en halv er fagbøker.
Jeg har også med et par solide spiralhefter med notater. Med bunker av løse notater inni seg igjen. Pluss Mac´en. Med Kindle og enda flere bøker i. Hvem vet hva jeg føler for å synke inn i på reisen?
Det var også litt klær i kofferten. Ja, litt. Oppdaget tilfeldig at jeg hadde glemt ytterjakke, og fikk låne av mamma da jeg leverte hunden min Bliss på sin sommer camp i Trondheim. Men skikkelig gode tykke ullsokker er med!
Nå er det ryddet ut og i orden på rommet. Bortsett fra mobilen. Jeg står med den i hånda. Det er forbud på området. Lett å forstå. Dårlig kombo med praktisering av hervær, nærvær, stillhet og indre søken.
Men jeg har allerede rukket å sjekke dekningen. Bare sånn. For å vite. For jeg respekterer forbudet. Ikke at det er særlig valg. Det er verre enn dårlig dekning selv med dataroaming på. Type «hjulet står og går, men alt bare henger».
Og her står jeg. Med bevisstheten i utenforverdenen og kroppen innenfor. Kjenner at det er finale i fotball-VM denne dagen.
Snikbaktanken som er ute på å sjekke muligheten, stirrer meg lystent rett inn i øynene.
Jeg holder blikket og kjenner beslutningsmusklene starter kampen:
Jeg vil. Men jeg kan ikke. Jeg vil. Du kan ikke.. Men om jeg går utenfor området. Hvor er utenfor området? Er det mygg her? Kan jeg sitte noe sted? DU KAN IKKE! Vis respekt. Dette VISSTE du. Ja, men jeg er sikker på at nonnene også følger med. I hvert fall noen av dem.
Spør da vel! Glem å spørre, gå ut bare. Dette ordner seg, Trine. Tenk da, Tyskland spiller. Det er finale! Og utenfor området er det sikkert 3- eller 4G og du kan «se» kampen sammen FB vennene dine som sist. Husk da! Dét var artig! Ha ha ha.. (jeg føler og hører min egen latter fra et par dager tidligere).
Trine! KØDDER DU!!!
Sukk... Ja, det hadde vært artig. Legger mobilen bort og titter meg om i rommet.
Enkelt, sparsommelig, furu. Fjernt fra min vanlige hvite verden, men har det som trengs. På pulten står en lommelykt. ?. Jeg ser meg raskt rundt. Jo, det er strøm her. Men over senga er det bare et kors. Det er ikke ment å ligge å lese her da kanskje. Ser tilbake på pulten. En lampe, men totalt uegnet som leselys. Så da er vel lommelykta til det da. Å lese i de hellige skriftene. En enkel lysstråle på velsignede ord i mørket.
Jeg ser det for meg som en effektfull stille forsterkning i et sparsommelig liv.
Vel, dette skal jeg klare.
Bak døra er det info. Velkommen til tidebønnen i klosteret, står det. Kirken er åpen.
Timeplanen er:
4.20 Vigilien
7.30 Laudes
8.10 Messe
12.15 Sekst
14.30 Non
17.30 Vesper og stillebønn
19.30 Kompletorium
Jeg ser på klokka. Straks 14.20. Jeg vil være med på Non. Rare ord, forresten. Er ikke non middag og kl. 12? Men der står det Sekst.. Sekst.. skulle vært mer kl. 18 det da eller..
Tumlende i egne tanker går jeg gjennom furuverdenen og ut. Den spesielle følelsen fra naturen slår mot meg igjen. Det er bare helt annerledes her på Tautra. Jeg føler det, hører det, ser det. Hva kan det være? Er det klosteret? Men det er jo bare ett bygg av mange på en hel øy…
Mens jeg går, begynner klokker å kime. Jeg girer på. Går inn de samme dobbeltdørene, som nå står vidt åpne. Gjennom forgangen og videre. De første skrittene inn i klosteret og kirkerommet.
Og DER er de. Nonnene!
Klosterbloggene er skildringer fra opphold hos nonner i Mariaklostret på Tautra. De er skrevet som en føljetong, og du kan lese dem i kronologisk rekkefølge via lenker her:
Den første kan du lese her. Derfra lenkes du til videre "episoder".
Dette er nr. tre. Den fjerde finner du her.
Oppholdet på Tautra endret noe grunnleggende i meg. Kanskje gjør det det med deg også, mens du leser?
Om du vet om andre som har glede av disse artiklene, tips dem gjerne. Jeg vet vi alle har godt å roen, stillheten, magien fra det som er større enn oss og de spennende opplevelsene der.
50% ferdig
Ved å legge inn navn og e-post samtykker du i å motta e-post fra Trine ukentlig med inspirasjon og tips som kan hjelpe deg til personlig utvikling. Du kan melde deg av når du vil ved å trykke unsubscribe.