Du skal være tro

Dette diktet av André Bjerke treffer meg i magen HVER GANG jeg leser. Det er veiledning og selvutvikling på en gang. For noen ord!

Du skal være tro.
men ikke mot mennesker
som i gold grådighet
henger ved dine hender.

ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.

ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.

ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt....

når var du tro ?

var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder ?
var du tro
når dine handlinger overdøvet
lyden av ditt hjertesalg?

var du tro
når du ikke bedrog
den du ikke elsket ?

var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet ?

nei.

men når det som rører ved deg
gav tone.
når din egen puls
gav rytme til handling.
når du var ett med det
som sitret i deg
da var du tro !

- André Bjerke

Hvilke av setningene treffer deg mest?

Den som traff meg mest første gangen, som vekket meg opp på et vis, var:

var du tro når du ikke bedrog den du ikke elsket? 

BAM - det satte ting i perspektiv. Kanskje var det hans ord som hjalp meg til å virkelig velge den og de jeg er glad i. De jeg sverger troskap til.

At det i dag er sånn at jeg til og med velger kjæresten min på nytt hver dag. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg vil. Fordi jeg er tro mot å elske som sterkt som dette.

Når jeg leser det nå, er det annerledes. Nå er det 

var du tro når dine handlinger overdøvet lyden av ditt hjertesalg?

som treffer meg mest. Det er visdommen og sannheten i hjerteslagene som er viktigst for meg nå.

Og jeg tror det er aktuelt for flere enn meg.. ja, kanskje deg også.

Det er så fort gjort å rase avgårde i en serie av gjøremål, med må-er og skal-er.. og så mister vi oss selv og det som er aller viktigst på veien.. 

Eller hva tenker du?  Skriv gjerne under her 👇