Ærlighet for kjærlighet

Kjærlighet. Så deilig et ord. Og så deilig en tilstand.

Er det det vi for det meste lengter etter?

 

Jeg har strøket i kjærlighet. År etter år. Selv om jeg har gjort så godt jeg kunne og jobbet for å gjøre kjærlighetsforholdet så vakkert som det er i drømmene mine, ble summen ofte "vondt, fortvilet, lengsel og hold ut". Jeg var på det jevne veldig opptatt av å forstå, møte, trøste, bistå, hjelpe og gi. Den andre.

Mine egne behov ble litt sånn buklete skjøvet til side. Tidvis helt utilgjengelig for min bevissthet. Men de var der jo for det, og når jeg ser tilbake på det nå, så skjønner jeg at det jeg ga, sa, gjorde i beste mening likevel kom ut med skurr på linja.

 

Bevisstheten vår er begrenset. Jeg av alle vet jo det. Men det er forskjell på å vite og å leve, og jeg gikk meg bort. Så ikke konsekvensene eller helheten. Skjønte ikke at når den ene mangler i ligninga, kan det ikke bli bra i lengden.

I god kombo med sterke verdier og kvalitetsbevissthet, ble jeg værende i en slags stillestående skvis. Litt sånn utmattende stillstand. 

 

Når det ble vondt nok ville jeg stikke. Da ble stort sett det meste satt på kontoen "vi passer ikke, her er det én ting å gjøre. GÅ!". Men for å gå måtte jeg gå fra, og å såre og gjøre andre vondt, var det siste jeg ville. Da var det bedre å amputere seg selv. Holde ut. Bli.

En annen ting jeg gjorde var å tenke, gruble, analysere. Jeg var jo så ulykkelig. Så da lette jeg etter tegn. Hendelser og omstendigheter som "sikkert hadde en betydning" og ville vise meg vei. Men så vet jeg noe om subjektiviteten i menneskesinnet og hvordan vi kan tolke i alle retninger og få svarene vi ønsker eller trenger og. Så da kunne jeg ikke stole på å "lese" eller forstå betydningen av de heller..

 

Så kom dagen som måtte komme. Det store krasjet. Bruddet. Da smerten ble så stor og full av frustrasjon og fortvilelse at balansen vippet og steget tatt. Og for en gave!! Endelig kunne jeg begynne med det som er det viktigste først.

Å bli kjent med seg selv. Finne ut hvem jeg er. Hva jeg står for, hva jeg vil ha, hva jeg ikke vil ha.

Hva jeg vil være en del av og hva jeg vil bygge opp.

Men hvem? Og hvordan? Når:

🔸  det jeg kunne best var å Gi

🔸 jeg var på krabbestadiet i tankesettet "Hva med meg"

🔸 veldig godt trent i tilnærmingen "Jeg må, skal, bør"

... og balanse i disse er avgjørende for å kunne skape et bra forhold. 

 

Spørsmålene er mange. Svarene flytende. Skal jeg våge? Kan jeg stole på at jeg greier det? 

Kan vi ikke svare på denslags store spørsmål, hvordan kan vi da gjøre noen som helst lykkelig? Oss selv eller andre?

 

Det viktigste svaret mitt meldte seg tydelig. Jeg vil bli elsket. Og jeg vil elske.

Det er verdt å prøve! Selv når det er direkte skitskummelt. Eller veeldig langt fram. Og den jeg må jobbe mest med, er meg selv..

 

Jeg er i hvert fall villig til å gjøre mitt beste ærlige forsøk. 

Brette opp arma og velge kjærligheten <3 

 

 

TIPS: Befinner du deg i en situasjon hvor du trenger mot og styrke til å ta et viktig valg?  Da har jeg en god hjelp til deg. Bruk denne. Gratis nedlasting. 

 

 

 

Close

50% ferdig

Legg inn navn og email så sender jeg deg gratis-tipsene!

Ved å legge inn navn og e-post samtykker du i å motta e-post fra Trine ukentlig med inspirasjon og tips som kan hjelpe deg til personlig utvikling. Du kan melde deg av når du vil ved å trykke unsubscribe.