Eller is når du vet du ikke trenger det, blir på sofaen heller enn å trene og drøyer med viktige valg?
Jeg vet du har mål og ønsker. Jeg vet DU VET hva du vil og hvor du skal. Men så skjer det at fokuset glipper.. og så gjør du noe annet enn du hadde bestemt deg for. Sant?
Det gjør jeg og. Flere ganger enn jeg liker til og med.
Men jeg har funnet kur som hjelper. Noen heite tips som funker! Her er ett:
Personer som inspirerer og motiverer meg. Som jeg kan stole på fordi de har integritet, kvalitet og står for noe av betydning.
Folk jeg uten å vurdere eller analysere så grundig, kan velge å lytte til og lære fra, fordi jeg vet de er hel ved.
Og hva skjer da? Jo, jeg får
og jeg løftes tilbake i sporet mitt med
BAM! Jeg DIGGER...
Jeg jobbet med en ung kvinne ”Stine”. Hun slet med seg selv og eget selvbilde i forhold til kroppen sin. Stine var tidsriktig gutteaktig tynn, høy, pen, med flott energi og draget på gutta - men følte seg verken sexy eller ”bra nok”.
Når kjæresten tok på henne, greide hun ikke å gi seg hen eller nyte det. Hun stivnet og holdt pusten. Var redd han skulle kjenne valker eller at hun ikke var perfekt.
Og hun strevde på for å gjøre seg tynnere, penere, mer perfekt.
Jeg ba henne beskrive en vakker kvinne for meg. Stine svarte ”En vakker kvinne er varm, myk og kvinnelig. Hun er frodig og har former. Hun har et direkte blikk, og litt Mona Lisa smil. Hun ser så trygg ut på seg selv og virker sterk”.
Jeg kunne se hvordan svaret hennes kom som et sjokk på henne når hun skjønte hva hun sa.
men ikke mot mennesker
som i gold grådighet
henger ved dine hender.
ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.
ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.
ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt....
når var du tro ?
var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder ?
var du tro
når dine handlinger overdøvet
lyden av ditt hjertesalg?
var du tro
når du ikke bedrog
den du ikke elsket ?
var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet ?
nei.
men når det som rører ved deg
gav tone.
når din egen puls
gav rytme til handling.
når du var ett med det
som sitret i deg
da var du tro !
- André Bjerke
Det var en gang for lenge siden at de kom til meg.
Jeg vet ikke hvor fra eller hva som var grunnen til at jeg leste dem. Den gode André var for lengst død på...
Tenk deg en deilig bombe som
Denne smoothie er:
Vi snakker kjemi, aldring og smarte stoffer her. Godsaker som virker direkte på helsen din, fysisk, mentalt og psykisk.
Jeg elsker denne bærsmoothien, den er en stor favoritt
2 dl vann
1 dl havremelk - eller annen melk du måtte ønske: soya, mandel, ris, lettmelk
1 måleskjed protein pulver
1 ts lecitin
2 ts collagen
1 dæsj hampfrø - ca en god ss
1 måleskje fiber
Alternativt litt yoghurt eller havregurt. Og 1 dæsj MCT cocosa eller annen...
Du står der alene med lyden fra stemmen din:
- Er dette rett avgjørelse? Gjør jeg noe dumt nå?
sterk og på topp i rollen din, men av og til tviler du og er usikker. Du har ikke alle svar. Selv om du aldri så gjerne ville.
Hva skal jeg si? Hva skal jeg velge? Hva blir rett?
Du trenger å sparre.. Med hvem?
Jo mer profilert lederjobb, jo større ansvar og eksponering, jo mer intensitet og "politics", jo mer potensielle feiltråkk, og jo mer ensomhet og isolasjon blir det.
Som leder blir du sett og hørt av flere enn de...
Vanligvis flyter inspirasjon og fokus lett for meg, men noen ganger butter det skikkelig. Jeg vet hva jeg skal gjøre - men noe er "feil" og jeg kommer ikke av flekken.
Det er som om universet har rottet seg mot meg og saboterer.
Gjøremålene glipper: gjennom en henvendelse som må prioriteres, det er noe med hunden eller kjæresten, noe teknisk som skjærer seg, en forkjølelse eller hodepine som slår meg ut.
Noe stopper meg fra å gjøre det jeg har tenkt.
Jeg skriver på en artikkel om løsning for ensomhet i lederrollen. Jeg synes den er viktig og har jobbet med den over en uke - uten å komme særlig av flekken.
I stedet har det bygd seg opp en dårlig følelsescocktail av skulle-r, burde-r, må-er. "Jeg burde har fått den ferdig, jeg skulle begynt før, jeg...
Bli med på innsiden og få svar fra lederne selv på hvorfor de kjenner på ensomhet i rollen.
Det er så lett å kritisere og peke på feil hos ledere. Manglende måloppnåelse, sprekk i budsjetter, misnøye og fravær blant ansatte, "urettferdig for meg" opplevelser, manko på informasjon til organisasjonen, for fjern fra de andre eller for synlig i sosiale medier..
Jeg har snakket med flere ledere om utfordringer med ensomhet i lederrollen. Noen er i store organisasjoner, noen er leder i eget selskap. Her er hvordan det ser ut fra innsiden og deres øyne.
"Anna" - Jeg liker å diskutere før jeg tar en beslutning. Jeg vet hva jeg vil, men ønsker å sette ord på det. Det er ikke viktig hva de andre sier egentlig, jeg snakker mest til meg selv. Sånn forankrer og lander jeg min...
Følelsene inni ulmer. Usagte ord og hendelser har samlet seg opp gjennom år og de gnager.
For usagte ord har en tendens til å skravle H Ø Y T - inni egen tankeverden. De lager digre, mørkere og mørkere ordskyer av tanker og indre dialog, som etter hvert overskygger det meste annet.
- Det er noe som foregår, jeg vet det bare.
- Nei, slapp av, du innbiller deg det helt sikkert!
- Hm, jeg får slappe av og vente litt..
Senere:
- Hva søren mente han med det der? Jeg VET det er noe. Blir jeg lurt?
- Du, slapp av! Du er alltid så kritisk. Innbiller deg ting. Enn om han tenkte sånn om deg?? Han har sikkert bare mye annet å tenke på.
- Hælvete! Jeg blir gal av å ha det sånn! Kan han ikke bare si det!? Men, jeg får vente til neste møte, følge med igjen da..! Det er sikker meg det er noe galt med.
Og sånn samles hendelse for hendelse opp.
Ugne...
Det er helgedags morgen på en dag uten program. Stor, blank, uåpnet, Din.
Første luksus er å sove til du våkner. Sånn helt av deg selv. Dét er deilig det. Så tar det noen øyeblikk før du er bevisst og tilstede, åpner øynene og “kjenner” dagen. Oppi hodet ditt.
Den liksom starter helt av seg selv å rulle seg ut. Bilder, muligheter, tanker flyter utover den blanke flaten og du forholder deg plutselig til ting. Automatisk og ubevisst.
Noe er skapt fra tankesurr og støy fra kaos og stress. Noe er skapt fra “må gjøre”. Noe er skapt fra “bør gjøre”. Og noe er skapt fra “jeg skulle ønske det og og det var annerledes, for sånn vil jeg ikke ha det”..
“Zzzuum”, med lynfart og styrke fra inntrente tankebaner, er den deilige, åpne, frie dagen din overfylt og overtatt av filmsnutter...
Husker du det arbeidet du fikk skryt og godord for, men hvor du selv følte det kunne vært enda bedre? Og så endte du med å bare fortelle om manglene?
Husker du den dagen du følte deg så stygg på håret? Og så fikk du kompliment på hvor fin du var, men det hjalp liksom ikke. Du følte deg stygg likevel?
Da var dine troer sterkere enn komplimentet.
Våre indre virkeligheter, våre troer om oss selv og andre, styrer oss. “Vi vet selv best”. Også når det gjør oss mindre enn godt eller stjeler fra oss.
Vi gjør dette automatisk gjennom måten vi tenker på. Våre mentale mønster.
Har det forresten også hendt at noen sier de elsker deg og du inni deg ikke helt tror på det?...
50% ferdig
Ved å legge inn navn og e-post samtykker du i å motta e-post fra Trine ukentlig med inspirasjon og tips som kan hjelpe deg til personlig utvikling. Du kan melde deg av når du vil ved å trykke unsubscribe.