Endelig. Inn i klosteret

artikler klosterbloggene Jul 19, 2020

Yess. Ferdig pakket ut. Bøker over alt nå. Jeg har åtte med meg. (!). Ja. Det viktigste først. Jeg elsker bøker. De veier, og det er verdt det. Et par av dem er som mursteiner. Seks og en halv er fagbøker.

Jeg har også med et par solide spiralhefter med notater. Med bunker av løse notater inni seg igjen. Pluss Mac´en. Med Kindle og enda flere bøker i. Hvem vet hva jeg føler for å synke inn i på reisen?

Det var også litt klær i kofferten. Ja, litt. Oppdaget tilfeldig at jeg hadde glemt ytterjakke, og fikk låne av mamma da jeg leverte hunden min Bliss på sin sommer camp i Trondheim. Men skikkelig gode tykke ullsokker er med!

Nå er det ryddet ut og i orden på rommet. Bortsett fra mobilen. Jeg står med den  i hånda. Det er forbud på området. Lett å forstå. Dårlig kombo med praktisering av...

Les mer...

Får jeg ikke komme inn? 

artikler klosterbloggene Jul 18, 2020

Den enstavelsesgryntende drosjesjåføren svinger inn til kanten på grusveien. Vi har stoppet ved enden av en pent steinlagt kort allé opp til et moderne steinkloster. Jeg snur meg fram mot ham og betaler. «Ja ja, takk skal du ha. Og ha det fint videre», sier jeg og åpner bildøren. 

Koffert og veske«Veinnt. Æ ska jølp me kofferten. Ska æ.», sier han, og går ut av bilen. Jeg må smile da. Føler godhet for gesten hans. Kanskje det å være hyggelig hadde betydning likevel?

Det er fint av ham å hjelpe meg, for kofferten veier. Mye. Jeg har pakket godt.

Øyeblikket etterpå trekker jeg tungt oppover mot klosteret. Glad det er hjul og plant underlag. Over skuldra har jeg den største Louis Vuitton-veska. Altså i volum. Den bugner. Tung den og. Var et soleklart valg da damen i butikken sa «Denne er den sterkeste vi har. Den er laget for å...

Les mer...

Da jeg gikk i kloster

artikler klosterbloggene Jul 17, 2020

Sjåføren ventet som avtalt på togstasjonen og jeg hoppet takknemlig inn i den avkjølte bilen. Vi har en halvtime i hverandres selskap og jeg vil være hyggelig. Jeg går i dialog. 

Og får enstavelsesgrynt til svar.

Etter fjerde forsøk gir jeg meg. Faller tilbake i setet og lar tanker og følelser flyte.

Taxien kjører gjennom frodig, gavmildt sommerlandskap. Bondegårder, avlinger, digre åpne vaiende åkrer. Sol, godt lys, masse farger.

Jeg er på vei til en opplevelse jeg har tenkt på i mange år. Jeg skal i kloster.

Helt tilbake på nitti-tallet, mens jeg bodde i Oslo, ble jeg gjort oppmerksom på at det er kloster i byen og at det er mulig å komme dit og være.

Å være? Legge seg inn liksom? I isolat da eller...?

Den gang tenkte jeg: hva i all verden gjør en i kloster en hel dag? For ikke å snakke om flere dager....

Les mer...

Er hun der?

artikler klosterbloggene Jul 17, 2020

Jeg kommer rundt hjørnet og får øye på boden. Midt i borggården. En ridder skriker skingrende, unger piler avsted.

Det er sommerstemning, mye aktivitet og folk i Erkebispegården.  Jeg går raskt nærmere. Ivrig. Er hun der? 

Er ei av mine der?

Nonnene

For seks år siden var jeg på fem dagers retreat hos nonnene i Mariaklosteret på Tautra. Stedet, stemningene, opplevelsene, folka og minnene.. 

Oppholdet satte spor som ikke vil slippe.  Jeg har vært innom sammen familie flere ganger etterpå. Handlet i butikken, vært i kapellet, gått litt rundt.

Men det er noe mer som trekker. En sterk kraft og et nærvær som drar meg tilbake. Jeg vil. Igjen. Alene.

Her og nå, mens jeg iler mot boden, er det sommeren 2020, Jeg hadde booket opphold for hele høytiden denne påsken  Men så stengte alt. Frosta...

Les mer...

Før tårene kom, følte jeg en enorm varme

artikler Jul 02, 2020

 

" Trine. Jeg var veldig spent før jeg kom - lurte på hvordan dette var, hvordan du var og hvem de andre var. Jeg er ikke en som deler i slike grupper - er veldig tilbakeholden, privat og reservert. 

Tårer trillet hos meg - rart, for jeg har ikke tårer lenger, bare sprenger på når jeg vil gråte. Tror det må ha vært stemmen din som utløste de tårene. Du har en nydelig stemme som sammen med ordene dine blir helt magisk  

Jeg fikk en kjempestor klump i halsen og den ville opp og ut, sånn kjentes det i hvert fall. 

Takk for din omtanke. Jeg kjente du var der og tok på skuldrene mine og på kronechakra. 

Før tårene kom, følte jeg en enorm varme i 3. øye og det brant i kronechakra. Det var så enormt, riktig vakkert. 

For meg var det en fantastisk kveld - hvor fantastisk skjønte jeg først da jeg kom...

Les mer...

Det kan bli for mye av det gode

artikler Jun 21, 2020

Ressurssterke kvinner som deg og meg har luksusproblem.

Hva skal vi velge?

Føtter, Lea som sover til høyre og mulighetsbunken min til venstre. Vi har akkurat kommet fra skogstur i regnvær, forfriskende deilig etter dager med sol og varme.

Lea med fuktig sand og rusk i pelsen, så det bar rett i dusjen med henne. Hvorpå jeg samler bunken min, tar med noe lett å spise, et godt pledd og rigger meg til ute. 

<svisj> Lea piler etter og krøller seg inntil for å lufttørke pelsen via meg..

Jeg kan høre henne tenke "Mm.. deilig, nå kuler jeg´n og logger helt av". 

 

Så er det meg

Rigge rigge.. bøker, kapitler, todos.  Vil mye. Kan mye. Har mye.

"Hva er det jeg skal i dag igjen.. Jo!" Blar i mulighetsbunken, mac-en opp på fanget. Hjernen fyrer og det veller fram ideer, pågående prosjekter, tråder.

Slår opp flappen på mac-en og...

Les mer...

Du kan få hva du vil i livet. Men..

artikler Jun 01, 2020

..du må betale med oppmerksomhet

Ordene i sitatet av Benjamin Disraeli, traff meg. Jeg var i en sterk prosess for å få snudd vonde omstendigheter i livet mitt, og visdommen i ordene trigget håp, men også en forpliktelse.  

Jeg visste allerede at det var jeg som er sjef i eget liv, det er ingen andre å skylde på. Men til da hadde jeg gått rundt og holdt ut. Jeg spiste opp egen smerte, uten å egentlig ta grep som førte til endring. Jeg var og ble i den samme jobben, forholdet, vanene..

 

Jeg visste ting som at

  • Hvert øyeblikk kommer med en ny mulighet
  • Fortida ender her og nå
  • Framtida skapes gjennom valg i nuet

Men det gjalt liksom bare for meg.  Å forstå betyr ikke at det er gjort eller vil skje. Det betyr heller ikke at det er lett eller går av seg selv.. 

Det å forstå er knapt nok begynnelsen. 

Dimensjonene i sitatet...

Les mer...

To år og noen dager senere

artikler May 10, 2020

18. april 2018 gikk jeg ut av døra for siste gang som eier. Jeg hadde gitt bort selskapet. Drømmebedriften som ble bygd opp nitidig, ærekjært, dyrebart og lidenskapelig siden forløsningen av visjonen 22. juli i 2004. 

 

14 år. Opp og nedturer, sidesteg, dyrkjøpt læring og hvinende feiring. Fram og tilbake mellom drøm og fengsel, håp og bekymring, ellevill glede og nagende tvil.

Følelser fra topp og bunn florerte, men regnestykket gikk alltid i pluss.

 

Men dagen smakte sursøtt og kjentes vondtgodt

For det skulle aldri bli slik. Det skulle aldri komme til dette. Selskapet skulle være min spydspiss og front til å utvikle verden herfra til evigheten. Det skulle gå videre til min datter, og stolt drives videre, fordi det gjorde en dyp forskjell, fortsette å være "et liv før og etter" for folk. År ut og...

Les mer...

Et grønt gresstrå alene

artikler May 03, 2020

Jeg trakk meg tilbake. Lukket døra. Stengte kona mi og verden ute. 

Jeg skal ha tak i ordene. Budskapet. Det magiske. Og så skal jeg sende det til deg. Om det så krever mot, så skal jeg sende det. "Ja, jeg har lyst til at det jeg skal si er så viktig at det krever mot". 

Jeg er ferdig med å tuske i sivet og holde meg diskré, pertentlig, flink og spiselig. Jeg vil snakke fra hjertet. Ta bladet fra munnen, dele fra den indre verden.

Så jeg lukker øynene, tar kontakt med krafta og er klar.

 

"Snakk til meg. Fyll meg med energien. Vis meg bildene. Snakk så jeg hører"

.....

<venter> 

...... 

Tankesurr, bilder flyr. Inntrykk inn og ut av sansesytemet som en uværsflom.

Jeg fanger en ide. Kort. Jeg kan trekke et kort og dele tanker rundt det. Kortene har visdom i seg. Jeg kan la de snakke. 

Nei.

.....

Boka. Jeg kan slå opp på måfå i boka med...

Les mer...

I pausen ble det så tydelig. Plutselig hørte jeg det.

artikler Apr 19, 2020

Stemmen er kjent og eldre enn meg

Den har snakket, hvisket, gått i repeat, snakket med storstemme og noen ganger ROPT et varsku.

Hver gang det ble stille, var den der. Hver gang jeg lurte eller spurte, var den der. Noen ganger blandet den seg inn i ordene fra andre. I en sang, i en plakat, i deler av en samtale.

Merkelig nok har den aldri gitt gnagsår eller blitt hes av slitasje. 

 

De siste ukene hvor hverdagen er snudd på hodet, har jeg hørt stemmen tydeligere. Fordi de vanlige rutinene er parkert og inntrykk og avtaler utenfra har stilnet, ble stemmen høyere. 

Traff den gamle følelsen, savnet og "enn om.." som har ligget under og hvisket eviglenge. Gjorde den sterkere og.

Så den stille sterke vissheten fra dypet fikk næring og flyttet seg opp til halsen og ordene. Ordene som formes i meg og fra meg fikk luft og slapp løs MIN stemme.

Som sa hva som trengtes...

Les mer...
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Close

50% ferdig

Legg inn navn og email så sender jeg deg gratis-tipsene!

Ved å legge inn navn og e-post samtykker du i å motta e-post fra Trine ukentlig med inspirasjon og tips som kan hjelpe deg til personlig utvikling. Du kan melde deg av når du vil ved å trykke unsubscribe.