Jula er en salig miks av godfølelse, savn, alvor, glede, overflod, ensomhet og grelle kontraster. Hva er av betydning, hva er heseblesende meningsløst jag..

Jul er en tid for begynnelse og slutt. En takking av for det som var siste året, og en gryende åpning av året som kommer. Nå. Om et kvarter er det her. 

Nå. Midt inni julegodfølelse kjennes en dæsj tom tristhet

Føleri på ting og hendelser som var. Hvordan ting har blitt. Og folk. De som trakk ut energien og kostet mer enn det smakte. Folk som skal få stå igjen når toget går.

Føleri på valg og vaner å slutte med, ting i hverdagen og inni som har kjentes mindre enn bra. Valg som er tatt – og ikke, som må endres. Fordi det også koster mer enn det smaker. 

Føleri om alder, aldring, kropp. Om lyst som har endret seg. Det kommer ikke lenger av...

Dette diktet av André Bjerke treffer meg i magen HVER GANG jeg leser. Det er veiledning og selvutvikling på en gang. For noen ord!

Du skal være tro.
men ikke mot mennesker
som i gold grådighet
henger ved dine hender.

ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.

ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.

ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt....

når var du tro ?

var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder ?
var du tro
når dine handlinger overdøvet
lyden av ditt hjertesalg?

var du tro
når du ikke bedrog
den du ikke elsket ?

var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet ?

nei.

men når det som rører ved deg
gav tone.
når din egen puls
gav rytme til handling.
når du var ett med det
som sitret i deg
da var du tro !

- André Bjerke

Hvilke av setningene traff deg...

Jeg er vilt begeistret over det jeg deler med deg nå.

Energi og godfølelse i en fei!

• Full av god næring og viktige stoffer for hjerne og kropp
• Føles så godt og holder deg ung
• ENKEL
• Gir mye mer enn du først tenker

Vi snakker kjemi, aldring og smarte stoffer her. Hvorfor ser du mer om lenger ned. 

Denne bærsmoothien er stor favoritt.

Det viktige nå, er at du GJØR!

Her er oppskriften:

2 dl vann

1 dl havre melk - eller annen melk du måtte ønske: soya, mandel, ris, lettmelk

1 måleskjed hamp protein pulver

1 ts  lecitin

1 dæsj MCT cocosa olje - ca en god ss

1 dæsj hampfrø - ca en god ss

Alternativt litt yoghurt eller havregurt. 

Bær etter ønske - friske eller frosne. 

• solbær
• aronia bær
• bringebær
• jordbær

Jeg bruker gode never av flere av disse.

Avhengig av hvilken melk du bruker og om...

Du står alene med lyden fra stemmen din:

- Er dette rett avgjørelse? Gjør jeg noe dumt nå?

Du vil være sterk og på topp i rollen din, men tviler og er usikker. Hva skal du si, hva skal du velge, hva blir rett?

Du har ikke alle svar. Selv om du aldri så gjerne ville. Du trenger å sparre.. 

Med hvem? 

Å gå til sin overordnede føles som å vise svakhet.  Å snakke med styret om dine problemer eller dypeste frykter, er vanskelig. Venner utenfor organisasjonen vil ikke forstå utfordringene. Det kan bli unødig prating eller rykter.

Ensomhet som leder er naturlig fordi

Jo mer profilert lederjobb, jo større ansvar og eksponering, jo mer intensitet og "politics", jo mer potensielle feiltråkk, og jo mer ensomhet og isolasjon blir det.

Som leder blir du sett og hørt av flere enn de som tilkjennegir seg eller du ser. Det du sier...

Vanligvis flyter inspirasjon og fokus lett for meg, men noen ganger butter det skikkelig. Jeg vet hva jeg skal gjøre - men noe er "feil" og jeg kommer ikke av flekken. 

Det er som om universet har rottet seg mot meg og saboterer.

Gjøremålene glipper: gjennom en henvendelse som må prioriteres, det er noe med hunden eller kjæresten, noe teknisk som skjærer seg, en forkjølelse eller hodepine som slår meg ut.

Noe stopper meg fra å gjøre det jeg har tenkt.

Det skjer akkurat nå

Jeg skriver på en artikkel om løsning for ensomhet i lederrollen. Jeg synes den er viktig og har jobbet med den over en uke - uten å komme særlig av flekken.

I stedet har det bygd seg opp en dårlig følelsescocktail av skulle-r, burde-r, må-er. "Jeg burde har fått den ferdig, jeg skulle begynt før, jeg...

Bli med på innsiden og få svar fra lederne selv på hvorfor de kjenner på ensomhet i rollen.

Det er så lett å kritisere og peke på feil hos ledere. Manglende måloppnåelse, sprekk i budsjetter, misnøye og fravær blant ansatte, "urettferdig for meg" opplevelser, manko på informasjon til organisasjonen, for fjern fra de andre eller for synlig i sosiale medier..

Det er mye å ta av.

Jeg har snakket med flere ledere om utfordringer med ensomhet i lederrollen. Noen er i store organisasjoner, noen er leder i eget selskap. Her er hvordan det ser ut fra innsiden og deres øyne.

"Anna" - Jeg liker å diskutere før jeg tar en beslutning. Jeg vet hva jeg vil, men ønsker å sette ord på det. Det er ikke viktig hva de andre sier egentlig, jeg snakker mest til meg selv. Sånn forankrer og lander jeg min...

Følelsene inni ulmer. Usagte ord og hendelser har samlet seg opp gjennom år og de gnager.

For usagte ord har en tendens til å skravle H Ø Y T - inni egen tankeverden. De lager digre, mørkere og mørkere ordskyer av tanker og indre dialog, som etter hvert overskygger det meste annet. 

- Det er noe som foregår, jeg vet det bare.

- Nei, slapp av, du innbiller deg det helt sikkert!

- Hm, jeg får slappe av og vente litt..

Senere:

- Hva søren mente han med det der? Jeg VET det er noe. Blir jeg lurt?

- Du, slapp av! Du er alltid så kritisk. Innbiller deg ting. Enn om han tenkte sånn om deg?? Han har sikkert bare mye annet å tenke på.

- Hælvete! Jeg blir gal av å ha det sånn! Kan han ikke bare si det!? Men, jeg får vente til neste møte, følge med igjen da..! Det er sikker meg det er noe galt med.

Og sånn samles hendelse for hendelse opp. 

Ugne...

Jeg sitter på senga i tårnværelset i et slott. Et nydelig hus fullt av energi, stemning og nærvær. Vi har akkurat spist middag i utespisestua i en diger hage.. med levende lys hengende i ampeller fra taket, bugnende fat med grillmat og frukter, skålet i sjampis og hørt nakne, ekte historier.

11 business damer fortalte om familie sin, oppveksten og hendelsene som formet oss. Det surklet i tårer, glitret i smil, lyste av stolthet og banket fra samhold. 

Vi er på slottet for å utvikle oss

Alle 11 er vi vårt eget varemerke i egen bedrift, og for å få vekst i businessen, må vi utvikle oss selv.  Så vi krever ny kunnskap, er sultne på å bli smartere.

Men kan vi kreve eller få slukket sulten uten å gi?

Nei. Selvsagt ikke. Det finnes ikke noe free ride to heaven. Her skal det jobbes, gis og åpnes opp.

Derfor er det knallspennende og...

Det er helgedags morgen på en dag uten program. Stor, blank, uåpnet, Din.

Første luksus er å sove til du våkner. Sånn helt av deg selv. Dét er deilig det. Så tar det noen øyeblikk før du er bevisst og tilstede, åpner øynene og “kjenner” dagen. Oppi hodet ditt.

Den liksom starter helt av seg selv å rulle seg ut. Bilder, muligheter, tanker flyter utover den blanke flaten og du forholder deg plutselig til ting. Automatisk og ubevisst.

Noe er skapt fra tankesurr og støy fra kaos og stress. Noe er skapt fra “må gjøre”. Noe er skapt fra “bør gjøre”. Og noe er skapt fra “jeg skulle ønske det og og det var annerledes, for sånn vil jeg ikke ha det”..

“Zzzuum”, med lynfart og styrke fra inntrente tankebaner, er den deilige, åpne, frie dagen din overfylt og overtatt av filmsnutter...

I august 2017 giftet jeg meg med drømmekjæresten min. Og det ble et DRØMMEBRYLLUP som var fortryllet av noe.

Det var noe mer der.. Noe som er større enn oss, føltes det som.

ALT fungerte. Både det vi hadde tenkt på og det vi ikke hadde tenkt på. Planleggingen, bestillinger, underholdning, valg og tilbud.. Det vokste fram og la seg til rette av seg selv, på et vis. Akkurat som både levende og døde hadde en finger med..

Ja, du kan synes det høres rart ut, men det var noe der!

Til og med naturkreftene skrudde seg på topp. Det var første godværshelgen på hele sommeren på Gålå. Sola strålte fra morgen til kveld, himmelen var knallblå. Gålåvannet lå blikkstille TRE dager til enda – og akkurat det huskes ikke i manns minne å ha skjedd på snaufjellet der.

Det var som et velsignet nærvær hvilte over...