Sjåføren ventet som avtalt på togstasjonen og jeg hoppet takknemlig inn i den avkjølte bilen. Vi har en halvtime i hverandres selskap og jeg vil være hyggelig. Jeg går i dialog. 

Og får enstavelsesgrynt til svar.

Etter fjerde forsøk gir jeg meg. Faller tilbake i setet og lar tanker og følelser flyte.

Taxien kjører gjennom frodig, gavmildt sommerlandskap. Bondegårder, avlinger, digre åpne vaiende åkrer. Sol, godt lys, masse farger.

Året er 2014 og jeg er på vei til en opplevelse jeg har tenkt på i mange år. Jeg skal i kloster.

Helt tilbake på nitti-tallet, mens jeg bodde i Oslo, ble jeg gjort oppmerksom på at det er kloster i byen og at det er mulig å komme dit og være. Å være? Legge seg inn liksom? I isolat da eller?

Den gang tenkte jeg: hva i all verden gjør en i kloster en hel dag? For ikke å...

Jeg kommer rundt hjørnet og får øye på boden. Midt i borggården. En ridder skriker skingrende, unger piler avsted.

Det er sommerstemning, mye aktivitet og folk i Erkebispegården.  Jeg går raskt nærmere.

Ivrig. Er hun der? 

Et riktigere spørsmål er: Er ei av mine der?

Nonnene

For seks år siden var jeg på fem dagers retreat hos nonnene i Mariaklosteret på Tautra. Stedet, stemningene, opplevelsene, folka og minnene.. 

Oppholdet satte spor som ikke vil slippe.  Jeg har vært innom sammen familie flere ganger etterpå. Handlet i butikken, vært i kapellet, gått litt rundt.

Men det er noe mer som trekker. En sterk kraft og et nærvær som drar meg tilbake. Jeg vil. Alene.

Hadde booket opphold for hele høytiden i påsken  Men så stengte alt. 

Er hun der?

Ja,...

Konseptet jeg har gått svanger med lenge, er endelig forløst. Mhm.. ‍ er født.

Manifestering - healing - meditasjon

Konseptet ligger hjertet mitt nært og forener på et vis alle mine fagfelt og ekspertise. 

Spiritualitet, healing, klarsyn.

Mental trening, følelsesmessig mestring.

 Helhetlig personlig utvikling.

 Konkret, abstrakt. Nuet, fortiden, framtiden.

 Høyre og venstre hjernehalvdel. Hele mennesket.

Individ med sjelsfokus, holistisk, systemisk og forankret i det som er større enn oss. Det vakre, meningsfylte, nær som gir håp, tilhørighet og mening.

Det er så mange fag og retninger jeg har studert og praktisert.

• så mye jeg har lyst til å gi
• så mye jeg ønsker å formidle
• så mange som trenger dette

Men greier jeg å skape tilstedeværelse og ro så deltakerne åpner seg?

...

Ressurssterke kvinner som deg og meg har luksusproblem.

Hva skal vi velge?

Føtter, Lea som sover til høyre og mulighetsbunken min til venstre. Vi har akkurat kommet fra skogstur i regnvær, forfriskende deilig etter dager med sol og varme.

Lea med fuktig sand og rusk i pelsen, så det bar rett i dusjen med henne. Hvorpå jeg samler bunken min, tar med noe lett å spise, et godt pledd og rigger meg til ute. 

<svisj> Lea piler etter og krøller seg inntil for å lufttørke pelsen via meg..

Jeg kan høre henne tenke "Mm.. deilig, nå kuler jeg´n og logger helt av". 

Så er det meg

Rigge rigge.. bøker, kapitler, todos.  Vil mye. Kan mye. Har mye.

"Hva er det jeg skal i dag igjen.. Jo!" Blar i mulighetsbunken, mac-en opp på fanget. Hjernen fyrer og det veller fram ideer, pågående prosjekter, tråder.

Slår opp flappen på mac-en og...

Da jeg hørte dette første gangen for 30 år siden, ga det mening for meg.

Det trigget noe.

Håp, mulighet, valg

Jeg visste allerede da at det jeg var som var sjef i eget liv. Det er ingen andre å skylde på.

• Jeg hadde forstått at hvert øyeblikk kom med en ny mulighet.
• Fortida kunne ende her og nå.
• Framtida skapes gjennom valg i nuet.

Men å forstå betyr ikke at det er lett eller går av seg selv..

Det å forstå er knapt nok en begynnelse

Handling, å erfare, å gjøre. Det er det som teller.

Kontinuerlig siden da har jeg jobbet med å foredle og finjustere evner, verktøy og rutiner for å skape og foredle indre ressurser. Egne og andres. 

• I kombinasjon med innsikt i hvordan kroppen og hjernen fungerer, hjernehalvdeler, vaner, troer, mental trening og følelsesmessig mestring.
• Etter å ha manifestert STORE hårete...

18. april 2018 gikk jeg ut av døra for siste gang som eier. Jeg hadde gitt bort selskapet. Drømmebedriften som ble bygd opp nitidig, ærekjært, dyrebart og lidenskapelig siden forløsningen av visjonen 22. juli i 2004. 

14 år. Opp og nedturer, sidesteg, dyrkjøpt læring og hvinende feiring. Fram og tilbake mellom drøm og fengsel, håp og bekymring, ellevill glede og nagende tvil.

Følelser fra topp og bunn florerte, men regnestykket gikk alltid i pluss.

Men dagen smakte sursøtt og kjentes vondtgodt

For det skulle aldri bli slik. Det skulle aldri komme til dette. Selskapet skulle være min spydspiss og front til å utvikle verden herfra til evigheten. Det skulle gå videre til min datter, og stolt drives videre, fordi det gjorde en dyp forskjell, fortsette å være "et liv før og etter" for folk. År ut og...

Jeg trakk meg tilbake. Lukket døra. Stengte kona mi og verden ute. 

Jeg skal ha tak i ordene. Budskapet. Det magiske. Og så skal jeg sende det til deg. Om det så krever mot, så skal jeg sende det. "Ja, jeg har lyst til at det jeg skal si er så viktig at det krever mot". 

Jeg er ferdig med å tuske i sivet og holde meg diskré, pertentlig, flink og spiselig. Jeg vil snakke fra hjertet. Ta bladet fra munnen, dele fra den indre verden.

Så jeg lukker øynene, tar kontakt med krafta og er klar.

"Snakk til meg. Fyll meg med energien. Vis meg bildene. Snakk så jeg hører"

.....

<venter> 

...... 

Tankesurr, bilder flyr. Inntrykk inn og ut av sansesytemet som en uværsflom.

Jeg fanger en ide. Kort. Jeg kan trekke et kort og dele tanker rundt det. Kortene har visdom i seg. Jeg kan la de snakke. 

Nei.

.....

Boka. Jeg kan slå opp på måfå i boka med...

Stemmen er kjent og eldre enn meg

Den har snakket, hvisket, gått i repeat, snakket med storstemme og noen ganger ROPT et varsku.

Hver gang det ble stille, var den der. Hver gang jeg lurte eller spurte, var den der. Noen ganger blandet den seg inn i ordene fra andre. I en sang, i en plakat, i deler av en samtale.

Merkelig nok har den aldri gitt gnagsår eller blitt hes av slitasje. 

De siste ukene hvor hverdagen er snudd på hodet, har jeg hørt stemmen tydeligere. Fordi de vanlige rutinene er parkert og inntrykk og avtaler utenfra har stilnet, ble stemmen høyere. 

Traff den gamle følelsen, savnet og "enn om.." som har ligget under og hvisket eviglenge. Gjorde den sterkere og.

Så den stille sterke vissheten fra dypet fikk næring og flyttet seg opp til halsen og ordene. Ordene som formes i meg og fra meg fikk luft og slapp løs MIN stemme.

Som sa hva som trengtes...

Som sterk leder, mamma, kjæreste og kvinne, ville jeg være på topp. Men hverdagen var stress og press fra alle kanter.

Jeg ville så gjerne mestre og gjøre det bra! Salderingsposten ble meg selv. Jeg holdt på jobbe meg ihjel.

Så fant jeg løsningen som jeg varmt anbefaler til deg også.

Endringen som har skjedd i livet mitt etter dette, er enorme.

Jeg har funnet stemmen min og tilgang til en indre viten, som jeg aldri igjen vil gi slipp på. 

Se videoen her og la meg høre hvilke erfaringer du har. Trenger du det samme?

Har du stått i et helvetes press og funnet løsning? 

Nye ting er på gang.

Det deilige med å stå i livet og vokse med omstendighetene, og ikke minst å finne veien inn i sin egen kjerne og et ståsted av betydning, er at det skjer ting!

Jeg er i gang med min neste bok og den skal komme deg til nytte. 

Med noe varmt, godt,...

Kan vi ønske oss noe så stekt at skjebnen lytter og gir?

Du har sett meg gråtende fortelle om da jeg mistet Bliss. Og det magiske ved at hun kom tilbake.

Du så hvordan sola skinte da jeg fortalte om Vie (liv) og hennes ekstreme kamp for livet. Før jeg gråt igjen fordi Livet døde.

Det var så vondt og trist. 

Vi bestemte oss for å vente da

Å la det gå litt tid, tilpasse til dager med mindre travelhet og mer rom for å finne den rette nye hjertevennen vår.

Men jeg greide ikke la være.

Etter tre mnd med opp- og nedturer, dyp lengsel, savn og frustrasjon. Hver dag innom Finn, selv om jeg visste vi ikke skulle, skjedde et nytt lite under!

Ble skjebnen sjarmert av utholdenhet min?

eller av at jeg ble et gnagsår for kona mi, og derfor smatt den perfekte jenta inn da jeg ikke fulgte med. Så hun fant henne? 

Jeg er i hver fall helt sikker på at hu her er...