Etter å ha lest artikkelen fra Erik Slinning, skjønte jeg jeg i mange år var en umyndiggjører. 

For jeg tok for stort ansvar for andre 

Som leder og også som mor. Trolig som kjæreste og, når jeg fikk sjansen

På den tiden jeg startet opp, var det å ta ansvar for andre, sett på som en dyd og noe fint i en persons karakter. Ispedd et brennende ønske om å gjøre det best mulig, kunne det bli ganske intenst.

Det tok meg år og flere mindre enn gode resultater, før jeg forsto dynamikken i hva som egentlig skjedde.

I beste mening smøg det seg inn elementer i relasjonene, som verken var optimale for den andre eller meg. Jeg kunne ikke slippe taket, følte jeg alltid skulle gjort mer. Den andre fikk verken vist sine egentlige styrker, erfare at "her må det mer til", eller frihet til å vokse.  

Når jeg tenker på det...

Du vet det er noen som bare FÅR TIL alt de henger fingra sine i. Som selv om de er travle og har stort ansvar, så FÅR DE DET TIL Å SKJE..

Møt Ragnhild Finden

Under her lister vi opp practicalities og du kan se alt hva hun har skapt - og skaper - samt kontaktinfo. 

MEN i Ledestjerne intervjuet her og den Ekte historien her, kommer du nær Rangnhild, får konkrete tips, kan høste fra hennes erfaringer og du blir kjent med henne på ordentlig.

Hun deler hands on tips om hva hun gjorde da det ene selskapet hennes befant seg i en desperat situasjon og det MÅTTE komme til en løsning. 

MERK: Gulle godt GENIALT tips du bare må få med deg!

Ragnhild erNLP-coach og sertifisert i Den norske coach-forening.

Hun tilbyr coaching til enkeltpersoner og kurs for mindre bedrifter og organisasjoner gjennom firmaet Kausvol Kurs og Coaching. Hun eier også Kausvol gardsbarnehage og...

For syv år siden tok jeg mot til meg og «snakket til folket» for første gang.

Jeg ville holde Nyttårstale

Som et supplement til talene til vår kjære Konge og Statsmininster, som jeg forøvrig har stor respekt for og lytter til hvert år.

Jeg har imidlertid savnet en tale som går til mennesket i oss, og adresserer våre egenskaper og muligheter.

Da som nå har jeg skrevet talen min sjøl ;-)

Talen tar utgangspunkt i min overbevisning om at

Alt er mulig når vi legg viljen til og gjør det som trengs

Og om det ikke går, om vi ikke får det vi trenger eller ønsker oss, så skorter det på evnen til å gjøre det som trengs.

Evner er trenbare.

Talen min inneholder flere lag av tips, læring og muligheter for deg som seer.

Jeg anbefaler å høre den flere ganger.

Her er talen for 2021, tekstet så du kan...

Jul   Juletid   Gaver   Familietid 

- eller ikke 

For noen år tilbake, hadde jeg et så vondt og trist forhold til jula. Jeg ville helst bare hoppe over den. 

Nå kjenner jeg kun glede og varme og lunt indre smil for disse ukene.. ‍

Det er ikke bare hjernen som er plastisk og formbar på oss mennesker. Vi kan i bunn og grunn endre det aller meste i oss  ‍

Men vi må ville, og så må vi kunne trykke på de rette knappene.

Førstnevnte er gratis

i form av at det er en beslutning i deg selv. Det kan "koste litt" å komme dit, for oftere er det at når noe har blitt så vondt og fælt at vi ikke orker mer, at det bygger seg opp et skrik: ALDRI MER!! inni og, og vi fyker mot endring som et prosjektil!

Det er en såkalt bortfra motivasjon.

Ikke den smarteste motivasjonen, men helt klart en kraftfull start....

Hvitt rom med digre maskiner. To fremmede borte i hjørnet. En av dem skal snart trekke, justere og fikle med puppene mine, mens jeg står klint inn til en plastvegg og lurer på om nakken greier å holde den vinkelen..

Den borteste damen ser inn i skjermen.

- Hei. Navnet ditt er? Når er du født?

Trine.. Trine?

Kjenner jeg deg fra Facebook eller noe sånt?

Jo, jeg følger deg jeg!

Ehh   Varm i kinna. Iik, flaut!! 

[Indre dialog] Litt rart å snakke til folk sånn, eller?  Skal jeg prøve å dekke meg til? 

Må jeg smile og prate NÅ liksom? Shit!! Å herregud... henger magen ut over linningen, kanskje?  Rett deg opp i ryggen, Trine. Fla-aut!

Og det vises nok på utsiden, for radiologen sier:

- Å, unnskyld.

Det er stille mens skvisinga foregår.

Innen jeg skal gå ut, har jeg rukket å huske...

Jeg vet at du ønsker å gjøre ditt beste, få til det du brenner for og samtidig ta vare på deg selv. 

Jeg vet du vil kjenne at det er helhet og sammenheng mellom det du gjør og den du er, at du får brukt dine talenter og du ønsker å stråle på ditt felt. 

Dette er fullt mulig å få til!

Du kan til og med få det uten å:

• brenne lyset i begge ender
• gå på akkord med deg selv
• stå i krevende valg hvor du selv blir salderingsposten

Igjen og igjen...

Du må bare gjøre det enkelt nok

Etter 30 år som leder og etter å hjulpet tusenvis til helhetlig vekst og utvikling, kan jeg trygt anbefale deg å prøve en behagelig, rik, vakker og effektiv vei til mestring, vekst og godfølelse. 

La meg demonstrere det for deg. 

En opplevelse som gjør...

Herlighet. Det kjennes ut som jeg har lagt på meg flere kilo. Jeg har nok det og. Anklene mine er hovne. Magen og hoftene større. Fingrene tykt oppsvulmet. Jeg er oppblåst og har vann i kroppen. Jeg føler meg tung og ekkel.

Det er ikke at det er mye spising her på Tautra. Men det er annen mat.

Middagene inni klosteret er supre! Sunne, økologisk og dyrket i Tautra-paradiset av kjærlig ettersyn fra nonnene og presten Anthony.  Velsmakende, friske, rene, naturlige bugnende middager.

Det er de andre måltidene som har ført meg inn i den miserable forfatningen.

Alle andre måltider utenom middagen er på egen hånd. Det er kjøkken og mat i gjestehusene. Skapene fylles opp av nonnene, og vi som er her lager oss selv. Det er ganske mye å velge i av standard basis mat. Suppeposer, hermetikk, pålegg, brød.

Jeg spiser ikke særlig av noe av dette til vanlig. Ikke brød...

Dagen etter at jeg hadde syndet i kirkerommet, gikk jeg på nytt fram til alteret.  

Når nonnene og katolikkene (fasterne i flokken min) har drukket Jesu blod og spist hans legeme, har jeg lov til å komme fram og få velsignelse. Ritualet er å legge høyre hånd på venstre skulder for å markere annen trosretning, så legger presten hånda på hodet ditt og sier de hellige ord.

Da hånda landet på meg i kirken på Tautra kom noe inni meg. Det traff bare og fylte meg opp. Jeg var uforberedt. Følte ingenting sånt da jeg fikk fullverdig Nattverd dagen før.

Var det presten? Kirkerommet, ordene eller øyeblikket? Jeg aner ikke. Men det var. Ekte, umiddelbart. Dypt.

Jeg ville så gjerne få latt det vare lenger. Nærværet.

Vi lengter etter Sammensmelting vi mennesker, men få av oss opplever det. Selv om vi søker,...

"Trine"? En av nonnene kommer bort til meg: "Jeg hørte du vil hjelpe. Kom bort til dør to etter spisesalen kl. 09.45". 

Dør to etter spisesalen? Kryptisk. Det kribler til i magen. Hva som helst kan være bak den døra..

Jeg møter Hilde som hjalp meg første dagen etterpå.  "Å, da skal du på såpe", sier hun. Og jeg tenker: Yess, Såpe!!

På alle bad og WC-er her ligger de deiligste duftende såper. Urtesåper som lages her på klosteret. Sammen med kremer er det det de lever av. Å være finansielt selvforsørget er ett av kravene til kloster i cistercienserordenen.

Jeg har et forhold til både såpene og Tautra fra før. I ungdommen mens jeg bodde i Trondheim, besøkte jeg øya med venner. Og mamma pleide å kjøpe såpe til meg fra tid til annen, når hun var på en reise eller...

Porten sklir opp. "Privat område". Jeg er på innsiden. Går langs klosterveggen og en velstelt, flott hage. Følger de andre. Skal inn i klosteret til middag og er så spent.

Har lest på nettet før jeg kom, vet at nonnene spiser middag "alene sammen". De sitter langs vinduer foran den vakreste utsikten her, en og en. Stillhet, maten, naturen, til bords med seg selv.

Hvordan er det med slafsing da? Øredøvende på innsida og utsida? Fniser litt for meg selv, sikkert selvjustering på slafsings i vindusrekka.

Vi gjengen svinger inn en dør. Et kjøkken med oppdekket langbord. Jeg er ett steg innafor klosterveggen. Dette går veien, Trine. Du nærmer deg.

Vi er en god miks av voluntører og oss på retrett. Og presten.

Middagen venter, det er flere gryter og serveringsfat nedover bordet. Jeg vet det er nonnene som har laget maten. Er spent...