Badende nonner

artikler klosterbloggene Jul 29, 2020

Jeg går bort til vinduet. Nedenfor meg, midt foran store bringebærbusker står to kvinner. Blikket mitt fanges av T-skjorta til den ene. Tre hoppende delfiner.

Glede og frihet, stråler de. Jeg ser opp på kvinnene igjen, drar kjensel på dem. Det må være nonnene? Ser øynene til hun ene. Ja.

Spørsmålet mitt om de går i nonnedrakten hele tiden er besvart. Det gjør de altså ikke. Men delfiner…? Lynkjappe tanker løper av sted. Assosierer. Delfiner, Florida, reise, turist, latter, badepark.. Gave? Opplevd selv? Har de ferie og reiser bort..?

Jøss. Jeg går tilbake til hjørnet og stolen som bærer meg. Det er mye jeg ikke vet. 

Ding ding ding.. Ops..Allerede? Klasker igjen lokket på mac´en og spurter ut mot kirka.

 

De samme andre. Fremdeles spredt, men på nye plasser. Jeg observer. Ser hvem de er. En eldre dame, en litt mindre eldre dame, en pen vakker kort og bred dame og en voksen mann.

Nonnene synger annerledes nå. Andre melodier i chantingen. Jeg fortsetter jakten på Stemmen. Begynne...

Les mer...

Støyende stillhet

artikler klosterbloggene Jul 26, 2020

Jeg er tilbake på rommet. Med stillhet. I stillhet.

Stillhet?

Oppholdet mitt på Tautra har vart et par knappe timer, og det er åpenbart langt fra stille å være stille. Det er så tett og tydelig indre dialog at det er helt vilt. Tumletanker blir til tumlehode og tumlekropp.

Er hverdagen så full av støy at den indre dialogen står på skrikevolum? Type nivået for døvhørte? Det snakkes i hvert fall HØYT, fort og T Y D E L I G inni meg nå. Og jeg husker en prat jeg hadde med Liv Arnesen om hvordan det var å gå over Grønnlandsisen alene. Hun snakket om det samme. Nå er jeg langt fra Grønnlandsisen selvsagt. Veldig langt.

Men jeg er ikke langt fra hodet mitt, og det er inni der det skjer.

Stillhet og kaos. Stillhet og frykt. Da jeg fortalte om at jeg skulle i kloster, skjønte jeg av responsen at flere kjenner dragning dit. Å kunne logge av fra hverdagen, dra bort og være i og omgi seg med stillhet. Da jeg sa "gjør det vel", var det flere som svarte de ikke tør. At de samtidig kjenner en ...

Les mer...

Se meg i øynene

artikler klosterbloggene Jul 24, 2020

Jeg er et MenneskeMenneske. Opptatt av mennesker. Jeg ser. Og føler. Det er akkurat som det er en supertett forbindelse mellom synsinformasjon og magen min. Jeg føler synet jeg ser.

Og det jeg søker aller mest er øyne. Jeg kan ikke helt gjøre rede for hva jeg driver med, men når jeg får sett i øyne kjennes det som sjelen min hilser på den andre.

At hjertene våre ser hverandre og det blir trygt.

Jeg er en se-er. Og en smil-er. Allerede som barn hadde jeg smilefjes. Uten at det er en bevisst handling, ferdes jeg rundt med et ansikt som smiler av seg selv. Og du vet hva som skjer når noen smiler.

Mang er den gangen ukjente smiler tilbake til meg, og jeg som er på min innside og egentlig ikke smiler, blir overrasket. Og glad. Det er godt med smil.

Som oftest da. For det var ikke alltid sånn.

 

Jeg husker fra skoletiden. Storesøstra mi og jeg tok samme skolebuss. Vi var i de herlige tenåra og satt selvsagt langt fra hverandre. Hun ville helst ikke vise at vi var i familie. Jeg var de...

Les mer...

Nonner med lyd

artikler klosterbloggene Jul 21, 2020

Ja DER er de! Inn i kirkerommet igjen sluker nonnene all min oppmerksomhet. Selv i flomlyset og naturen som trenger seg inn i rommet, domineres synssansen av disse kvinnene.

Jeg kjenner hvor spent jeg har vært på å få sett og følt dem.

De er syv. Sorte hodeklær, hvite skjortler med sort sidt midtklede over og et brunt skinnbelte i livet. Alle har langt hår som forsvinner opp i hodeplagget. Heter det hodeplagg? Noen har briller. Ei er asiatisk. Oj.

Hvem er søsteren jeg mailet med? Hun som spurte meg om hunden min er norsk stastborger siden «jeg måtte fikse pass til henne før jeg bekreftet». Jeg måtte le da. Skjønte de har humor :) Klart det er mulig de også følger med på fotball-VM!

 

Nonnene holder til øverst i kirkerommet (du ser dem om du ser veldgi nært på bildet her) og noen av dem beveger seg litt rundt.  De bukker mot alteret i midten når de kommer inn eller passerer det. Fokuset deres er tydelig oppe «hos seg». De sitter på en type langsgående benker plassert på hver side...

Les mer...

Endelig. Inn i klosteret

artikler klosterbloggene Jul 19, 2020

Yess. Ferdig pakket ut. Bøker over alt nå. Jeg har åtte med meg. (!). Ja. Det viktigste først. Jeg elsker bøker. De veier, og det er verdt det. Et par av dem er som mursteiner. Seks og en halv er fagbøker.

Jeg har også med et par solide spiralhefter med notater. Med bunker av løse notater inni seg igjen. Pluss Mac´en. Med Kindle og enda flere bøker i. Hvem vet hva jeg føler for å synke inn i på reisen?

Det var også litt klær i kofferten. Ja, litt. Oppdaget tilfeldig at jeg hadde glemt ytterjakke, og fikk låne av mamma da jeg leverte hunden min Bliss på sin sommer camp i Trondheim. Men skikkelig gode tykke ullsokker er med!

Nå er det ryddet ut og i orden på rommet. Bortsett fra mobilen. Jeg står med den  i hånda. Det er forbud på området. Lett å forstå. Dårlig kombo med praktisering av hervær, nærvær, stillhet og indre søken.

Men jeg har allerede rukket å sjekke dekningen. Bare sånn. For å vite. For jeg respekterer forbudet. Ikke at det er særlig valg. Det er verre enn dårlig dekni...

Les mer...

Får jeg ikke komme inn? 

artikler klosterbloggene Jul 19, 2020

Den enstavelsesgryntende drosjesjåføren svinger inn til kanten på grusveien. Vi har stoppet ved enden av en pent steinlagt kort allé opp til et moderne steinkloster. Jeg snur meg fram mot ham og betaler. «Ja ja, takk skal du ha. Og ha det fint videre», sier jeg og åpner bildøren. 

Koffert og veske«Veinnt. Æ ska jølp me kofferten. Ska æ.», sier han, og går ut av bilen. Jeg må smile da. Føler godhet for gesten hans. Kanskje det å være hyggelig hadde betydning likevel?

Det er fint av ham å hjelpe meg, for kofferten veier. Mye. Jeg har pakket godt.

Øyeblikket etterpå trekker jeg tungt oppover mot klosteret. Glad det er hjul og plant underlag. Over skuldra har jeg den største Louis Vuitton-veska. Altså i volum. Den bugner. Tung den og. Var et soleklart valg da damen i butikken sa «Denne er den sterkeste vi har. Den er laget for å tåle 105 kilo». Jeg stod foran disken hennes og returnerte den 2. modellen med «produksjonsfeil». Hadde røket i hankene begge to.

Veska veier ikke helt 105 kg i dag. Men jeg h...

Les mer...

Da jeg gikk i kloster

artikler klosterbloggene Jul 18, 2020

Sjåføren ventet som avtalt på togstasjonen og jeg hoppet takknemlig inn i den avkjølte bilen. Vi har en halvtime i hverandres selskap og jeg vil være hyggelig. Jeg går i dialog. 

Og får enstavelsesgrynt til svar.

Etter fjerde forsøk gir jeg meg. Faller tilbake i setet og lar tanker og følelser flyte.

Taxien kjører gjennom frodig, gavmildt sommerlandskap. Bondegårder, avlinger, digre åpne vaiende åkrer. Sol, godt lys, masse farger.

Jeg er på vei til en opplevelse jeg har tenkt på i mange år. Jeg skal i kloster.

Helt tilbake på nitti-tallet, mens jeg bodde i Oslo, ble jeg gjort oppmerksom på at det er kloster i byen og at det er mulig å komme dit og være.

Å være? Legge seg inn liksom? I isolat da eller...?

Den gang tenkte jeg: hva i all verden gjør en i kloster en hel dag? For ikke å snakke om flere dager. Inni hodet mitt så jeg et sparsomt, enkelt og litt kjølig lukket rom. Med en person alene inni. Jeg så kors på veggen og kjente kjølig gulvkulde.

Du vet, sånn som det er i digr...

Les mer...

Er hun der?

artikler klosterbloggene Jul 17, 2020

Jeg kommer rundt hjørnet og får øye på boden. Midt i borggården. En ridder skriker skingrende, unger piler avsted.

Det er sommerstemning, mye aktivitet og folk i Erkebispegården.  Jeg går raskt nærmere. Ivrig. Er hun der? 

Er ei av mine der?

Nonnene

For seks år siden var jeg på fem dagers retreat hos nonnene i Mariaklosteret på Tautra. Stedet, stemningene, opplevelsene, folka og minnene.. 

Oppholdet satte spor som ikke vil slippe.  Jeg har vært innom sammen familie flere ganger etterpå. Handlet i butikken, vært i kapellet, gått litt rundt.

Men det er noe mer som trekker. En sterk kraft og et nærvær som drar meg tilbake. Jeg vil. Igjen. Alene.

Her og nå, mens jeg iler mot boden, er det sommeren 2020, Jeg hadde booket opphold for hele høytiden denne påsken  Men så stengte alt. Frosta ble korona infisert.

 

Er hun der?

Ja, så sannelig. Ikke hun, men HUN faktisk! O Glede! Kjenner jeg smiler i hele meg. Det er den gamle priorinnen som står i boden i Erkebispegården!

Hun med det ...

Les mer...

Før tårene kom, følte jeg en enorm varme

artikler Jul 02, 2020

 

"Trine. Jeg var veldig spent før jeg kom - lurte på hvordan dette var, hvordan du var og hvem de andre var. Jeg er ikke en som deler i slike grupper - er veldig tilbakeholden, privat og reservert. 

Tårer trillet hos meg - rart, for jeg har ikke tårer lenger, bare sprenger på når jeg vil gråte. Tror det må ha vært stemmen din som utløste de tårene. Du har en nydelig stemme som sammen med ordene dine blir helt magisk 💖 

Jeg fikk en kjempestor klump i halsen og den ville opp og ut, sånn kjentes det i hvert fall. 

Takk for din omtanke. Jeg kjente du var der og tok på skuldrene mine og på kronechakra. 

Før tårene kom, følte jeg en enorm varme i 3. øye og det brant i kronechakra. Det var så enormt, riktig vakkert. 

For meg var det en fantastisk kveld - hvor fantastisk skjønte jeg først da jeg kom hjem. Jeg følte meg renset - tvers igjennom ren, født på ny. Magen buldret og buldrer fortsatt. 

Flotte lokaler. Gjennomføringen var helt perfekt, passe lange sessions med pause i midten. 

...
Les mer...

Det kan bli for mye av det gode

artikler Jun 21, 2020

Ressurssterke kvinner som deg og meg har luksusproblem.

Hva skal vi velge?

Føtter, Lea som sover til høyre og mulighetsbunken min til venstre. Vi har akkurat kommet fra skogstur i regnvær, forfriskende deilig etter dager med sol og varme.

Lea med fuktig sand og rusk i pelsen, så det bar rett i dusjen med henne. Hvorpå jeg samler bunken min, tar med noe lett å spise, et godt pledd og rigger meg til ute. 

<svisj> Lea piler etter og krøller seg inntil for å lufttørke pelsen via meg..

Jeg kan høre henne tenke "Mm.. deilig, nå kuler jeg´n og logger helt av". 

 

Så er det meg

Rigge rigge.. bøker, kapitler, todos.  Vil mye. Kan mye. Har mye.

"Hva er det jeg skal i dag igjen.. Jo!" Blar i mulighetsbunken, mac-en opp på fanget. Hjernen fyrer og det veller fram ideer, pågående prosjekter, tråder.

Slår opp flappen på mac-en og fanene fra i går lyser mot meg.

"JA, det stemmer det. Registrering av google business! Artig. La meg se.. har kommet noen tall.. <knaste>.. Å,ja, det var de kate...

Les mer...
Close

50% ferdig

Legg inn navn og email så sender jeg deg gratis-tipsene!

Ved å legge inn navn og e-post samtykker du i å motta e-post fra Trine ukentlig med inspirasjon og tips som kan hjelpe deg til personlig utvikling. Du kan melde deg av når du vil ved å trykke unsubscribe.